Vold og seksuelle overgrep skjer mot barn og ungdom – i hjemmet, på skolen og på internett. Men omfanget vet vi nesten ingenting om.

Barne- og likestillingsdepartementet har bevilget penger til en undersøkelse som blant annet skal gi kunnskap om i hvilken grad ungdom i Norge har vært utsatt for vold, overgrep og uønskede seksuelle erfaringer med voksne eller jevnaldrende.

Kunnskapen skal brukes til å gi et bedre grunnlag for å utvikle forebyggende tiltak.

Undersøkelsen har nå støtt på problemer i form av uenighet om hvordan den kan gjennomføres på en etisk forsvarlig måte. Planen er at undersøkelsen skal utføres med elektroniske spørreskjema.

Sprikende oppfatninger

Er det riktig å spørre 14-15-åringer om de er blitt utsatt for vold og seksuelle trakasseringer fra voksne eller jevnaldrende, uten at foreldrene først har gitt et aktivt samtykke til undersøkelsen?

Og er en 14-15-åring kompetent til selv å gi et aktivt samtykke til å svare på slike spørsmål?

Her spriker oppfatningene. På den ene siden står Datatilsynet, og på den andre de øvrige partene som er hørt i saken.

Datatilsynet mener at mindreårige ikke har selvstendig samtykkekompetanse til å delta i dette prosjektet. De mener at det må innhentes aktivt samtykke fra foreldre dersom undersøkelsen skal gjennomføres i sin nåværende form.

Tilsynet påpeker at dersom undersøkelsen gjennomføres anonymt, vil den ikke lenger rammes av Personopplysningsloven, og spørsmålet om samtykke fra foreldrene vil ikke komme opp. Forskerne mener en slik anonymisering vil gjøre dataene dårligere.

Det er to forskere ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) som har fått delvis nei fra Datatilsynet. Saken er påklaget og skal opp i Personvernnemnda denne høsten.

Kunnskap om overgrep

Undersøkelsen, som også dekker forhold knyttet til helse, levevaner, selvoppfattelse, familie, venner og fritidsinteresser, er allerede gjennomført i Danmark og Finland. Den er også støttet av Nordisk Ministerråd, og har navnet Nordisk omfangsundersøkelse.

Nasjonal forskningsetisk komité for humaniora og samfunnsvitenskap (NESH) har vurdert søknaden fra NOVA. Komiteen mener det gis en god begrunnelse for behovet for den kunnskapen som undersøkelsen søker å nå.

De anbefaler at undersøkelsen blir gjort under visse forutsetninger, blant annet mener de det er viktig at undersøkelsen gjennomføres i skoletiden, at foreldrene skal vite at det stilles sensitive spørsmål.

Det samme mener jurist Lucy Smith og Barneombudet, som begge er bedt om en uttalelse.

Datatilsynet vektlegger at i henhold til Personopplysningsloven er hovedregelen at bare myndige personer kan gi et gyldig samtykke.

Barnelova sier i tillegg at de som har forelderansvaret, har rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold.

Foreldre er de som i hovedsak kjenner barna best og best kan vurdere deres modenhet, livserfaringer og individuelle fysiske og psykiske forutsetninger, mener Datatilsynet.

- Familie er overgripere

Svein Mossige er forskningsleder ved NOVA og ansvarlig for den norske delen av Nordisk omfangsundersøkelse. Han skjønner at dette har vært en vanskelig sak for Datatilsynet, men mener de tolker loven for strengt.

– Vold og seksuelle overgrep skjer ofte i nære relasjoner. Noen foreldre kan derfor ha en egeninteresse i å hindre forskning på barna sine, sier Mossige.

– I følge Barnekonvensjonen skal barn har rett til å uttale seg i saker som angår dem. Men Datatilsynet argumenterer motsatt, og hevder nemlig at i så vanskelige spørsmål som dette, må foreldrene bestemme hva barna skal uttale seg om.

– Vi informerer foreldrene generelt om hvilke temaer som skal tas opp i undersøkelsen og gir dem mulighet til å reservere barna sine fra å være med.

Datatilsynet mener på sin side at foreldrene må informeres mer konkret om spørsmålene i undersøkelsen, gjerne ved å legge ved spørreskjemaet. Tilsynet mener også at samtykket må være aktivt - at foreldrene må skrive under på at barna kan delta.

- Svært inngående og sensitive spørsmål

- Dette har vært en kompleks og omfattende sak, sier Bård Soløy Ødegaard, rådgiver i Datatilsynet.

- Vi har blant annet lagt vekt på at undersøkelsen innebærer en omfattende og detaljert kartlegging av det enkelte barns liv. Det skal registreres over hundre spørsmål av svært inngående og sensitiv karakter, sier han.

Datatilsynet har i sin vurdering også funnet det naturlig å se hen på myndighetsalderen for deltakelse i helseforskningsprosjekter.

- Dette fordi forskning på helseopplysninger etter helseforskningsloven og denne type forskning på sensitive personopplysninger kan være nokså likartede.

- Myndighetsalderen etter helseforskningsloven er 16 år. Et tilsvarende helseforskningsprosjekt måtte derfor vært basert på samtykke fra barnas foreldre, sier Soløy Ødegaard.

Han påpeker at helseforskningsloven har åpnet opp for at departementet i forskrift kan gjøre et begrenset unntak fra myndighetsalderen på 16 år for spesielle typer forskningsprosjekter.

- Odelstingsdebatten viser at unntaket var omdiskutert. Departementet har på nåværende tidspunkt ikke gitt en slik forskrift.

Tror ungdommene forstår

I alt 10 000 norske 10. klassinger er trukket ut til å delta i prosjektet. De fleste vil være 15 år, men noen vil bare være 14 år når de svarer på spørsmålene.

Mossige er sterkt uenig i Datatilsynets vurdering av samtykkekompetanse i dette tilfellet.

– Vi har et godt empirisk belegg for å si at de aller fleste ungdommene forstår disse spørsmålene. Det er gjort en liknende undersøkelse både i Danmark og Finland med informanter i samme alder med gode erfaringer.

– Jeg mener det er god grunn til å tro at ungdommene har vesentlig mer kunnskap om temaene vi spør om enn foreldrene deres har.

– Ta for eksempel bruk av Internett. Tidligere studier hvor vi har spurt 18-åringer om disse temaene, gir grunn til å tro at det er få som opplever overgrep gjennom internett. Men vi har aldri spurt 15-åringer om dette.

Nordisk omfangsundersøkelse stiller spørsmål om en rekke sensitive forhold. Forskerne vil sikre et støtteapparat for dem som ønsker å snakke med noen eller har behov for hjelp.

– Dette er jo ikke et tema som det er taust om i samfunnet. Vi har grunn til å tro at dette er noe ungdommer snakker med hverandre om.

Datasikkerheten

Dataene i undersøkelsen skal altså samles inn ved hjelp av elektroniske spørreskjema.

– I Norge har det i mer enn ti år vært vanlig å bruke elektroniske spørreskjemaer i intervjuundersøkelser. I de andre nordiske landene har man hatt gode erfaringer med at ungdommene kan legge svarene sine rett inn på datamaskinene, sier Mossige.

– Det styrker opplevelsen av anonymisering når ungdommene sitter og fyller ut skjemaet på datamaskin framfor på papir. Dette er særlig en fordel når det er spørsmål av sensitiv og privat karakter. I tillegg kan spørsmålene på denne måten besvares i ungdommens eget tempo, sier han.

Datatilsynet er ikke trygge på at forskerne kan håndtere slike sensitive data på en sikker måte.

– Datatilsynet anser informasjonssikkerheten for ikke å være tilfredsstillende ivaretatt ved gjennomføring av prosjektet, sier Soløy Ødegaard.

Datafilene som NOVA mottar og skal benytte i sin analyse, vil i tre måneder inneholde identifiserbare opplysninger.

Koblingen mellom spørreskjemaene og e-postadressene vil i denne perioden ligge i systemet til firmaet QuestBack, som tilbyr bistand med ulike typer undersøkelser.

Foreslår anonym undersøkelse

Datatilsynet foreslår en alternativ løsning, hvor undersøkelsen gjennomføres anonymt.

Da vil tilsynets avslag falle bort, fordi undersøkelsen ikke lenger vil bli rammet av Personopplysningsloven. Spørsmålet om samtykkekompetanse fra foreldrene vil da ikke komme opp, påpeker Datatilsynet.

Forskerne mener på sin side at det vil forringe datakvaliteten hvis intervjuene gjøres anonymt. Man har da ikke kontroll med hvem som svarer, om de svarer en eller flere ganger og muligheten for ”tullesvar” blir større.

– Vi synes denne løsningen er betenkelig. Vi ønsker å gjøre en undersøkelse som i utgangspunktet er gjort til gjenstand for eksterne kritiske vurderinger både i faglig og ikke minst i etisk og rettslig forstand. Datatilsynets egen måte å vurdere søknaden på legger opp til en rettsliggjøring av forskningen.

Mossige mener at faglighet og etikk kolliderer med juss i denne saken. Han håper likevel at Personvernnemnda kan hjelpe forskerne med å finne en løsning som både er juridisk gangbar og samtidig kan gi samfunnet kunnskap på et område som fortsatt er upløyd mark.