Det er nesten påfallende mange mørke og merkelige historier blant de første antropologene som begynte å studere Yanomami-folket i Amazonas på 1960-tallet.

Fordi yanomamiene aldri hadde hatt kontakt med verdensøkonomi, massemedier og urbanitet, ble de snart ettertraktede studieobjekter.

Den amerikanske antropologen Napoleon Chagnon ble den første til å tilbringe lang tid sammen med yanomamiene på midten av dette tiåret. Han og flere andre forskere har blitt anklaget for å ha begått både faglige og private overtramp.

Ett eksempel er den franske antropologen Jaques Lizot. I journalisten Patrick Tierneys bok “Darkness in El Dorado” fra 2000 anklages han for å systematisk ha byttet til seg sex med unge gutter mot varer og fordeler.

Den nye dokumentarfilmen “Secrets of the tribe” prøver å finne svar på hva som egentlig skjedde i løpet av de første årene med studier av Yanomami-folket. Den ble vist under Film fra sør-festivalen i Oslo sist helg.

Fierce eller fredelige folk?

Dokumentaren er fra 2009, og blir vist på filmfestivaler i år.

I tillegg til å ta opp overtrampene, viser filmen den heftige faglige diskusjonen rundt yanomamiene - en konflikt som har bygget seg opp mellom Yanomami-forskere med ulike syn.

Napoleon Chagnons første studier resulterte i boka har som har vært regnet som en del av grunnpensum for antropologer, “Yanomamö – the fierce people”. 

Her beskriver han skogfolket som aggressive og krigerske, og skriver at krangling om kvinner ofte er skyld i mord og slåssing.

Men mange av av antropologene som senere besøkte yanomamiene, fikk en helt annen og fredligere oppfatning av dem. Både metodene og konklusjonene til Chagnon er heftig debattert, og frontene i striden er harde.

Filmen “Sectrets of the tribe” viser den nå over 70 år gamle Chagnon som sitter bitter i sitt hjem, og forsvarer seg og arbeidet sitt.

Anklaget for å spre smitte

- Vi vil ikke ha flere forskere her, sier en av yanomamiene sint i dokumentaren.

Man kan ikke klandre mannen. I “Darkness in El Dorado”, som kom ut en god stund etter Napoleon Chagnons mange opphold hos dem, anklager Tierney ham og legen James Neel blant annet for overlagt å ha smittet yanomamiene med meslinger, for å studere utfallet.

Svært mange mennesker døde i en meslingepidemi som herjet i området, og Chagnon er nå erklært uønsket av yamomamiene han lenge bodde sammen med.

Disse anklagene fra Tierney er tilbakevist i en rapport fra granskingskommisjonen (les forordet her) som den amerikanske antropologforeningen (AAA) nedsatte. Samtidig slo rapporten fast at Chagnon i sitt arbeid hadde opptrådt uetisk.

Senere ble rapporten imidlertid trukket, fordi arbeidet med den ikke fulgte alle regler som gjelder for slik granskning.

Men ifølge “Secrets of the tribe” skal Chagnon blant annet ha tatt en mengde blodprøver av yanomamiene med lovnader om at de skulle føre til bedre medisiner - løftene ble aldri holdt.

- Det viste seg å heller aldri ha vært intensjonen, så det er forskningsetisk ekstremt problematisk, sier antropolog og daglig leder i Regnskogfondet, Lars Løvold.

Han har selv besøkt yanomamilandsbyer, og var innleder før visningen av dokumentaren.

Ekteskap med mindreårig

Blant de antropologene som mente at yanomamiene slett ikke var krigerske og voldelige, slik Chagnon påsto, var franske Jaques Lizot og amerikanske Kenneth Good.

Begges forhold til yanomamiene er temaer i den nye dokumentarfilmen, og Good er også en av de intervjuede.

Ifølge “Secrets of the tribe”, giftet Good seg med en jente fra landsbyen, som ikke var eldre enn rundt 13-14 år gammel. Han har hevdet at det på det tidspunktet ikke var et reelt romantisk forhold, men at det senere utviklet seg til det.

Good får i dokumentaren kraftig kritikk for giftemålet med den unge jenta, blant annet fra hovedfienden Chagnon.

Han forsvarer seg med at jenta var i alderen da yanomamijenter kan gifte seg, og er indignert over å bli plassert i samme kategori som den overgrepsanklagede Jaques Lizot.

Seksuelle utnyttelser?

Yanomamiene som er intervjuet i “Secrets of the tribe”, sier at det er sant at Lizot ga dem goder, som for eksempel våpen, i bytte mot seksuelle tjenester. De hevder også at noen av guttene var så unge som 10-11 år.

- De var veldig klare på at de seksuelle tjenestene var omkostninger for å få goder, forteller Løvold.

I en del av den samme granskingsrapporten som senere ble trukket på grunn av metodefeil, heter det at anklagene mot Lizot i Tierneys bok antakeligvis var velbegrunnede, og at uavhengige kilder kan fortelle at mange kjente til det som skjedde.

Kommisjonen hevder her at det Lizot angivelig gjorde, ble sett på som helt uakseptabelt av yanomamiene han bodde sammen med.

Lizot ønsket ikke å bli intervjuet til “Secrets of the tribe”, men da anklagene mot ham kom i 2000, sa han til magasinet Times at de var avskyelige.

Han innrømmet å ha hatt seksuelle forhold, men at han aldri hadde hatt sex med noen som ikke var ferdig med puberteten, og at ga bort gaver fordi det er en del av yanomamikulturen.

Nyttig lærebok eller skrekkeksempel?

Chagnons bok var lenge en svært populær lærebok, men Lars Løvold tror man bruker den med større forsikthet nå enn tidligere.

- Noe av grunnen til at Chagnons bok var så mye brukt var at han er så åpen om sine egne reaksjoner i feltsituasjonen, og at han viser at han manipulerer befolkningen til å bryte sine egne tabuer, sier han.

Chagnon ville blant annet lage en slektskapsoversikt, og fikk yanomamiene til å oppgi navn på foreldre, besteforeldre og andre avdøde slektninger, til tross for at det er et tabu for dem å si navnet på døde mennesker.

Etter at Chagnon hadde sittet i mange måneder og møysommelig nedtegnet navn, viste det seg at yanomamiene hadde vært mindre villige til å trå over egne grenser enn først antatt – og at de hadde en solid dose humor.

- De hadde gitt ham tullenavn, og ofte var disse også obskøne. Det er denne type ting som kan være lærerikt for antropologer – at ikke all info er sann, og at det ofte ligger motiver og interesser bak informasjonen man får, sier Løvold.

Har skrevet om Chagnon-avsnitt

Professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen bekrefter at en del forelesere nå bruker Chagnon, Neel og Lizot som eksempler på forskning som gikk galt.

Hylland Eriksen skrev en kronikk i Dagbladet da “Darkness in El Dorado” kom ut, hvor han beskriver den intense stemningen i antropologmiljøet etter en lekkasje av bokas innhold før utgivelsen.

Senere har fagfeltet prøvd å trekke ut hva de som skal ut i feltarbeid kan lære av skandalene. I 2005 kom blant annet boka “Yanomami: The fierce controversy and what we can learn from it”, av Robert Borofsky ut.

Selv har ikke Hylland Eriksen fjernet avsnittene om Chagnons forskning i sine lærebøker etter at “Darkness in El Dorado” kom ut, men har skrevet dem litt om.

- Både Chagnon og Lizot brøt en rekke etiske retningslinjer for opphold i felten, sier han.

- Første bud: Do no harm!

Han forteller at feltarbeidpraksis egentlig ikke har endret seg så mye de siste 50 årene, og at det er vanlig å gjøre feltarbeid mellom ett og to år sammenhengene når man tar en doktorgrad, spesielt i et så krevende område som Amazonas.

Men slike opphold i felten er underlagt strenge retningslinjer, og man følger den etiske koden til det amerikanske antropologforeningen.

- Første bud er “Do no harm”, altså at uansett hvor fælt man har det og hvor intenst man misliker informantene, skal man ikke gjøre noe som kan få dem opp i problemer.

- De viser tillit ved å akseptere forskerens tilstedeværelse, og da forplikter man seg til å gjengjelde tilliten, sier Hylland Eriksen.

Norsk tradisjon med mindre varebytting

Forskningstradisjonene varierer for hvordan type inntreden man kan gjøre i samfunnene man skal gjøre feltarbeid.

I “Secret of the tribe” forteller en av de intervjuede at Jaques Lizot hadde lass med varer med seg hver gang han ankom landsbyen, og at noe byttet han mot seksuelle tjenester fra de små guttene i landsbyen han bodde i.

Blant norske forskere er det ikke tradisjon for å ta med seg mengder med varer til folkene man skal gjøre feltarbeidet sitt hos. Opplæringen er at man skal minimere sin egen påvirkning, forteller Løvold.

- Den kjente norske antropologen Frederik Barth dro til New Guinea med ett kilo salt! Riktignok er salt verdifullt der, men det blir svært lite i forhold til hva vi ser ble innført hos yanomamiene, sier han.

Hva kan læres?

Løvold synes det er vanskelig å se hva man kan trekke ut og lære av fra historien om hva som foregikk da forskningen først inntok yanomamilandsbyene for 50 år siden.

- Det har jeg lurt på selv også - den er vanskelig å forholde seg til, sier han, men understreker at det ikke bare er skrekkhistorier fra studier av yanomamiene - blant annet har brasilianske forskere gjennomført gode studier, ifølge Løvold.

Men det finnes allmenn lærdom å ta med seg inn i et feltarbeid, tror han.

- Det du tror du ser, er farget av hvem du er. Chagnon var egentlig den eneste som oppfattet yanomamiene som spesielt voldelige – mange andre opplevde folket som humoristisk og fredelige, sier Løvold.

Hvem var krigerske, sa du?

- Jeg må si at historien skaper et ekstrembilde av forholdet mellom antropologer og deres studieobjekter, og også om striden mellom antropologene i dette hovedsaklige amerikanske miljøet, sier han.

Men Løvold synes det er spesielt at så mange av personene som er knyttet til studier av yanomamiene, er blitt omstridt.

Han har imidlertid merket seg at de harde personlige konfliktene forskerne i mellom blir framstilt med litt humor i “Secrets of the tribe”.

- Man kan litt humoristisk si at tittelen på boka til Chagnon, The fierce people, også kan passe på forskerne, sier Løvold.

Nå tar han imot sjaman og talsmann for yanomamiene, Davi Yanomami, som skal snakker på seminar på Litteraturhuset i Oslo, som Regnskogfondet arrangerer (i går og i dag). Her står blant annet åndelige perspektiver i fokus.

–

Forsidebildet: Yanomami fra Brasil. Foto: Fabio Rodrigues Pozzebom/ Wikimeda Commons. Klikk her for å se lisens.