Etter flere dødfødsler ble forsøket stanset. Men betyr det at det er farlig for gravide å gå på overtid? (Illustrasjonsfoto: vectorfusionart / Shutterstock / NTB scanpix)
Etter flere dødfødsler ble forsøket stanset. Men betyr det at det er farlig for gravide å gå på overtid? (Illustrasjonsfoto: vectorfusionart / Shutterstock / NTB scanpix)

Svensk forsøk måtte avbrytes etter at seks barn døde. Hva skjedde?

Forskere ba gravide om å fortsette svangerskapet to uker over termin, men studien måtte avbrytes etter fem dødfødsler og et dødsfall tidlig etter fødsel. Betyr det at det er større risiko ved overtidige svangerskap?

Publisert

Nylig ble en svensk studie på svangerskap avbrutt. Målet med studien var å undersøke om det å igangsette fødsler ved 41 uker er den beste fremgangsmåten ved svangerskap som er på overtid. Et svangerskap varer vanligvis i 40 uker og noen dager.

Til sammen deltok litt over 2000 kvinner i prosjektet, hvor omtrent halvparten ble invitert til å fortsette svangerskapet ut i uke 42, med mindre fødselen startet av seg selv før det. Den andre gruppen fikk igangsatt fødselen ved uke 41.

Men nylig kunne den britiske nettavisen The Guardian melde at studien måtte avbrytes. Forskerne sa selv at det ikke lenger var etisk forsvarlig å gjennomføre forskningen.

I løpet av forsøksperioden hadde seks barn dødd. Fem av barna var døde ved fødsel og ett hadde dødd noen dager etter fødsel. Samtlige av dødsfallene hadde skjedd i gruppen hvor mødrene fortsatte svangerskapet til uke 42. Det var ingen dødfødsler blant gruppen med kvinner som fødte én uke tidligere.

Det kan se ut til at risikoen for dødfødsel blir mye høyere dersom svangerskapet er på overtid. Men hvorfor blir risikoen høyere når man går noen knappe uker over termin? Og har de svenske forskerne gjort et etisk overtramp?

Ikke uvanlig å vente til uke 42

Det kan fremstå som om forskerne med viten og vilje oppfordret kvinnene til å vente farlig lenge med å igangsette fødsel. Men stemmer dette?

Et svangerskap varer vanligvis i 40 uker og tre dager, regnet fra første dag i siste menstruasjon, ifølge NHI.no. Etter norske retningslinjer, regnes svangerskapet som på overtid når det har vart i mer enn 42 uker, eller elleve dager over termindato fastsatt ved ultralyd, skriver Oslo universitetssykehus på egne nettsider.

Da blir den gravide sendt på overtidskontroll hvor en lege eller jordmor, i samtale med den gravide, bestemmer om fødselen skal settes i gang og hvilken metode som er best for mor og barn.

Det er altså ikke uvanlig å vente med igangsetting til uke 42. I den svenske studien skriver forskerne at vanlig praksis også i Sverige er å igangsette fødsel først etter 42 uker.

Det uvanlige i studien er derfor ikke at de ba kvinnene om å vente, men at de heller ga kvinner tilbud om å igangsette tidligere enn det som er vanlig.

Dette skulle gi det endelige svaret på hva som er best praksis for behandling av overtidig svangerskap. Men selv om utfallet ser ut til å gi et entydig svar, er det ikke sikkert det er så enkelt.

Hvor farlig er det å gå på overtid?

Andelen norske kvinner som føder i uke 42, var på 4,7 prosent i 2011. Andelen kvinner som føder i uke 43 eller senere er ikke mer enn 0,1 prosent, ifølge en veileder publisert hos Legeforeningen.no.

Men hvor stor risiko er det for dødfødsel og tidlig død for barna?

– Risikoen er forsvinnende liten, men den er større enn til termin, sier Nils-Halvdan Morken.

Morken er overlege ved Haukeland sykehus, leder for Norsk Gynekologisk Forening og sitter for øyeblikket ansvarlig for å revidere de norske retningslinjene for behandling av overtidige svangerskap.

Hva det er som gjør overtidig svangerskap litt mer risikabelt, er ikke godt å si. Trolig har det en sammenheng med hvor godt morkaken fungerer, forklarer Morken. Det er gjennom morkaken at fosteret får næring og oksygen.

– Det man kan tenke seg, er at det er en begrensning for hvor lenge dette kan vare. Cellene er programmert til å fungere fram til dette tidspunktet, men her kan det være individuelle forskjeller.

Skulle gi et endelig svar

Morken forteller at det mangler kunnskap om dette og at diskusjonen om hva som er beste måte å behandle overtidig svangerskap på, har gått lenge, også her i Norge. Morken hadde håpet at den svenske studien skulle gi et endelig svar.

– Det var denne studien vi har ventet på, dokumentasjonen for om vi skal sette i gang fødsel, eller om vi kan vente. Men studien har ikke besvart spørsmålet som den var satt til å gjøre. 2000 pasienter er for lite utvalg, sier Morken.

Å trekke store konklusjoner for hele befolkninger ut ifra 2000 personer er problematisk. Selv om forskerne fant en statistisk signifikant kobling mellom dødfødsler og overtidig svangerskap – altså at resultatet ikke kan tilskrives tilfeldigheter – er det et hårfint resultat.

Morken forklarer at dersom én dødfødsel hadde skjedd i gruppen med tidlig igangsetting, ville ikke resultatene fra studien lenger vært statistisk signifikant.

– Riktig å avslutte studien

At studien ble avsluttet på grunn av utfallet, var likevel helt riktig, mener Morken.

– Forskningsetikken og pasientens sikkerhet trumfer alt.

Likevel betyr dette at spørsmålet om hva som er best, trolig aldri vil bli besvart:

– Betydningen av disse resultatene er at ingen kommer til å tørre å gjøre en tilsvarende studie i framtiden.

Morken har forståelse for at gravide som er på overtid, vil ønske å sette i gang fødselen tidligere.

– For en kvinne som er gravid i uke 41, skjønner jeg fryktelig godt at hun vil gjøre det som er tryggest der og da. Men fra et befolkningsperspektiv kan flere tidlige igangsettelser få uheldige konsekvenser. Det å sette i gang en fødsel er ikke som å trykke på en knapp, det kan forårsake kraftige sammentrekninger som i verste fall gjør at barnet ikke får nok oksygen, sier Morken.

Foreløpig kan ikke Morken si om utfallet fra studien vil føre til at vi endrer praksis her i Norge. Først må utvalget for revideringen se nøye gjennom studien før de tar en avgjørelse.

– Viktig å lære fra de gangene det går galt

Camilla Bø Iversen er sekretariatsleder ved Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag. Hun er kjent med studien og påpeker at å gjennomføre denne typen forskning noen ganger kan være problematisk.

– Det er viktig å lære fra de gangene noe går galt, slik at en forhåpentligvis kan hindre det igjen. Samtidig vil det alltid være et vanskelig tema å diskutere, da det er forbundet med så mye sorg, skriver hun i en e-post til forskning.no.

Iversen forteller at et tilsvarende forsøk i Norge ble gjennomført i 2007, hvor forskere sammenlignet igangsetting i uke 41 og 42. Da fant de ingen forskjell.

Om en slik studie hadde blitt gjennomført i Norge nå, er usikkert. Særlig når en kjenner til resultatene fra den svenske studien, forklarer Iversen. Men hun forsikrer om at studier hvor forsøkspersoner deltar, må gjennom en omfattende etisk vurdering før de kan gjennomføres.

Referanse:

Wessberg, A.: Management and women's experiences of pregnancies lasting more than 41 gestational weeks. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Gøteborg. (2019) [pdf.]