Dagbladet snur virkeligheten på hodet, mener redaktør Nina Kristiansen (Foto: Erik Norrud)
Dagbladet snur virkeligheten på hodet, mener redaktør Nina Kristiansen (Foto: Erik Norrud)

Dagbladet skremmer gravide kvinner med sak om døde barn

REDAKTØREN HAR ORDET: Avisa framstiller det som forskning har ført til barns død, men det er faktisk helt motsatt. Forskningen har ført til en ny praksis som kan redde liv.

Publisert

Jeg satte kaffen i halsen da jeg så overskriften i Dagbladet: «Svangerskapsstudie avbrutt - seks barn døde».

Artikkelen fortsetter: «- Det hadde ikke vært etisk forsvarlig å fortsette med denne studien, konkluderer forskerne som fant en betydelig økning i risikoen for kvinner som fødte i uke 43.»

Døde virkelig seks babyer i et forskningsprosjekt? Slik at forskerne måtte avslutte prosjektet? Handler dette om hensynsløse forskere som har eksperimentert på gravide?

Skandale

Det ville i så fall vært den største forskningsskandalen i Sverige noensinne.

Den ville overgått Macchiarini-skandalen, hvor forsker og kirurg Paolo Macchiarini på Karolinska Institutet i Stockholm utførte eksperimentelle transplantasjoner av kunstige luftrør på åtte svært syke pasienter, som senere døde. Her måtte mange ledere gå av og kirurgen ble politianmeldt og tiltalt.

Men forskningen Dagbladet omtaler framstår som langt mer alvorlig: seks babyer som mister livet, foreldre som avslutter graviditet med den største sorg – verre blir det ikke.

Derfor er det pussig at saken bare er omtalt i Dagbladet. Andre norske medier har ikke kastet seg ikke over det som framstår som en skandale over alle forskningsskandaler.

Forsket på ny praksis

I en artikkel på forskning.no i dag forklarer vi hva som egentlig skjedde:

I Sverige er det vanlig praksis å sette i gang fødsler etter 42 uker.

I svangerskapsstudien ville forskerne undersøke om det er bedre å sette i gang fødselen tidligere. De rekrutterte 2700 gravide kvinner som var i uke 40.

Halvparten av kvinnene fikk tilbud om å sette i gang fødselen tidligere enn det som er normalt i Sverige. Disse fødslene ble satt i gang i uke 41. I denne gruppen var det ingen dødfødsler.

I gruppen kvinner som fikk den behandlingen som var vanlig praksis, var det seks som mistet barnet.

Derfor ville ikke forskerne fortsette. De mente at resultatene var tydelige nok. Å sette i gang fødselen tidlig, ga færre dødfødsler.

Det er her forskningsetikken kommer inn.

Hvis det virker, bør alle få det

Ta et eksempel: Du skal forske på en ny medisin som du skal teste på en gruppe pasienter. En annen gruppe pasienter er i en kontrollgruppe og de får vanlig, godkjent behandling og medisin.

Så ser du underveis i studien at den nye medisinen virker, ja den redder faktisk liv. Mens i kontrollgruppa går sykdommen sin gang, og noen av pasientene dør.

Da er det uetisk å fortsette med den gamle behandlingen og medisinen.

Ikke tydelige resultater, men ny praksis

Så enkelt er det ikke i den svenske studien. Resultatene er ikke så klare. Det er ikke sikkert at et tilbud om tidligere igangsetting av fødsel ville gi færre dødfødsler.

Men forskerne sier allikevel stopp, de kan ikke av etiske grunner fortsette studien. Det dreier seg tross alt om liv og død for de minste blant oss.

For om det er en sjanse for at de foreløpige resultatene viser at den nye praksisen gir færre dødfødsler, er det ikke forsvarlig å fortsette på gammelmåten.

Studien har derfor resultert i ny praksis ved flere svenske sykehus. Nå settes fødselen i gang tidligere – allerede i uke 41.

Undergraver tillit

Derfor er saken heller at denne forskningen kan redde livet til nyfødte. Forskningen førte ikke til at barn døde, slik Dagbladet framstiller det.

Dagbladet hentet saken fra den britiske avisa The Guardian. Også de har en overskrift som kan misforstås, men redegjør bedre om studien enn Dagbladet.

Graviditet og fødsel er alvorlige tema. Artikkelen i Dagbladet skremmer gravide kvinner med feilinformasjon.

Dette er ikke bare dårlig faktasjekking, men undergraver tilliten til både forskning og journalistikk.