Hjernene til mødre så ut til å være mellom fem og seks måneder yngre i gjennomsnitt, enn hjernene til jevnaldrende kvinner uten barn.

Forskere kan beregne hjernealder med høy presisjon, ved hjelp av avanserte bildeanalyser av hjernen. Dette kan gi informasjon om hjernens tilstand og helse.

For slitne småbarnsmødre kan det altså være en trøst at de muligens har vært gjennom en foryngelseskur ved å bringe frem en baby. Det tyder i hvert fall denne nye forskningen på, som flere norske forskere og internasjonale står bak.

Forskjellene viste seg da forskerne undersøkte hjernestrukturen til over 12 000 britiske kvinner mellom 40 og 70 år, ut fra bilder i en biobank.

Flere fødsler gir større effekt

Mødres hjerner så altså ut til å være utsatt for mindre aldring enn barnløse kvinners.

- Den positive effekten øker med antall barn, sier Ann-Marie G. de Lange, som er en av forskerne bak studien. Hun er postdoktor ved Oxford University og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Men for kvinner som har født flere enn fire barn, går effekten litt ned igjen.

Dette kan også skyldes at utvalget med kvinner som har mer enn fire barn er mindre, eller at en del av disse kvinnene hører til særegne grupper.

Stor variasjon

Graviditet ser altså ut til å gi et løft til hjernen. Og effekten er trolig ikke kortvarig.

- Vi ser disse effektene opp til 30 år etter at kvinnene har fått barn. Dette tyder på at de er langvarige, skriver førsteamanuensis Lars Tjelta Westlye i en epost til forskning.no.

Han jobber ved avdeling for kognitiv og klinisk nevrovitenskap ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, og var også med på studien.

Men for å kunne fastslå dette må vi følge kvinner over tid, tilføyer han.

- Det var riktignok stor variasjon innad, både hos kvinnene med og uten barn, understreker han.

Derfor er de veldig interessert i å undersøke hvilke biologiske og miljømessige faktorer som forklarer slike individuelle forskjeller i hjernens aldring.

Spennende studie

Professor i nevrologi Erik Taubøll synes studien er veldig spennende. Han jobber ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

- Den understreker hvor plastisk hjernen er, og hvordan den kan påvirkes gjennom hele livet. Det nye her er at endringer forårsaket av tidligere graviditeter, gir permanente endringer senere i livet, skriver han i en epost til forskning.no.

Vi vet at kjønnshormoner er helt avgjørende for hjernens tidlige utvikling, forteller han.

Velkjent er det også at hormonsvingninger, blant annet gjennom menstruasjonssyklusen, påvirker hjernen dynamisk.

Han synes studien reiser en rekke nye spørsmål av betydning for å forstå hjernens kontinuerlige prosesser med å tilpasse seg nye forhold gjennom livsløpet.

Svært mange barn, økt hjernealder

Det er mange forhold i et menneskes liv som virker inn, og mange forstyrrende faktorer som kan påvirke resultatene, undersøker Taubøll.

- Hvorfor er resultatene for eksempel dårligere for de med riktig mange barn? Andre grupper har rapportert en sammenheng mellom svært mange barn og demens. Hva er grunnen til det? Disse faktorene må nå studeres systematisk, mener han.

De nye resultatene gir spennende, ny kunnskap om hjernens stadige tilpasninger og endringer også i voksen alder.

- Vi mennesker påvirkes av så mange faktorer at vi skal være forsiktige med å trekke konklusjoner for hverdagslivet fra dette. Det er fortsatt stor forskjell på statistisk signifikans og praktiske konsekvenser. Så får vi følge denne spennende forskningen videre, skriver han.

Immunsystemet endres

Ifølge Westlye var effekten moderat, men en moderat effekt var høyst forventet:

- Barnefødsler er bare én av veldig mange faktorer som kan tenkes å påvirke hjernens aldring, forklarer han.

Det skjer en rekke biologiske og psykologiske forandringer hos mor ved graviditet og fødsel. Mye tyder på at både hormonelle endringer og endringer i immunsystemet er involvert i hjerneendringene som forekommer i graviditeten og etter fødsel.

Flere dyrestudier antyder positive effekter av graviditet. Og i 2016 kom en studie, publisert i tidsskriftet Nature Neuroscience, som viste hjerneendringer hos kvinner, målt fra tiden før graviditet til etter fødselen.

- Disse hjerneendringene hang sammen med mødrenes tilknytning til barnet. Større grad av hjerneendringer var knyttet til sterkere tilknytning. Endringene varte i opp til to år, forklarer de Lange.

Svakere endringer hos far

Forskerne har ikke undersøkt om det er lignende endringer hos adoptivmødre i denne studien.

- Men det er noe som vil være interessant å følge opp i videre forskning.

Det finnes noen studier som viser at det også kan forekomme endringer i hjernen til fedre.

- Men disse endringene er gjerne av en litt annen karakter, og ikke like sterke som de man ser hos kvinner som har født, forklarer de Lange.

• Les også: Slik blir hjernen mer robust av lesing og trening

Ikke tilfeldig hvem som får barn

Dette var ikke en randomisert (tilfeldig utvalg) og kontrollert studie. Det betyr at forskerne ikke nødvendigvis kan slå fast hva som er årsak og virkning.

- Kan forskjellen i hjernealder skyldes bakenforliggende faktorer? Noen av kvinnene som ikke hadde barn, kan kanskje i større grad være fysisk eller psykisk syke?

- Det er et godt spørsmål, og det er viktig å anerkjenne begrensningene som utformingen av studien gir. Vi har kontrollert så godt som mulig for fysiske og psykiske sykdommer, samt etnisk bakgrunn, utdanningsnivå og genetikk, svarer Westlye.

Men de kan likevel ikke utelukke at andre faktorer spiller inn.

- Det er ikke tilfeldig hvem som får barn og ikke. Men randomiserte og kontrollerte studier er svært vanskelig å gjennomføre i slike sammenhenger.

Det er noe av årsaken til at forskergruppen skal igang med en studie i Oslo hvor de skal følge kvinner før og gjennom svangerskapet, og en periode etter fødsel.

• Les også: Det står bra til med trønderes hjerner

Kan gi sårbarhet for belastninger

Selv om økt plastisitet i mange sammenhenger kan være positivt, behøver det ikke være det bestandig, påpeker Westlye.

- Økt formbarhet kan også medføre sårbarhet for miljøbelastninger, som for eksempel endret mengde og kvalitet på både søvn og sosiale relasjoner, forklarer han.

Hos noen mødre vil slike belastninger sammen med de biologiske endringene gi økt risiko for psykiske problemer.

Disse problemene kan for eksempel komme til uttrykk som fødselsdepresjon, som sannsynligvis rammer minst mellom 10 og 15 prosent av mødrene, og i mer sjeldne tilfeller som fødselspsykose.

- For å forebygge slike problemer og for å kunne tilby god behandling både under og etter graviditeten, er det viktig å forstå årsakene til slike fødselsrelaterte psykiske problemer, sier Westlye.

Vil prøve å finne årsak til fødselsdepresjon

Forskerne skal nå i gang med en studie på gravide kvinner, hvor de skal gjennomføre MR-undersøkelser før befruktning og gjennom svangerskapet. De skal ta nye bilder av hjernen kort tid etter fødselen samt etter et par år.

- Dette gir oss mulighet til å studere korttids- og langtidseffekter av graviditet på mors hjerne og psykiske helse. Det vil sannsynligvis gi ny informasjon om risikofaktorer og årsaker til psykiske lidelser som er relatert til fødsel, sier han.

Har du lyst til å delta? Meld deg her, på brainmint.no.

Referanser:

A. G. de Lange mf: Population-based neuroimaging reveals traces of childbirth in the maternal brain. Sammendrag. PNAS. 15. Oktober 2019. https://doi.org/10.1073/pnas.1910666116

E. Hoekzema mf: Pregnancy leads to long-lasting changes in human brain structure. Sammendrag. Nature Neuroscience. 16. desember 2016.