
Bør forskningsjuks kriminaliseres?
Forskningsfusk kan utsette mennesker for smerte og i verste fall livsfare. Bør ikke da juksemakerne straffes? Eller er det å tape ansikt straff nok?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nyheten om at Ibux kunne være farlig, gikk for noen år siden verden rundt og skremte mange som brukte de vanlige smertestillende tablettene. Kort tid etter ble den norske forskeren Jon Sudbø avslørt som en juksemaker.
Internasjonalt er studien som viste en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme, et av de mest beryktede tilfellene av forskningsfusk. Studien førte til en markant økning av meslinger i Storbritannia, med dødelig utfall for enkelte barn.
Selv om følgene kan være alvorlige, er det svært sjelden forskningsfusk ender med bøter eller fengsel. I en lengre debattartikkel satte det medisinske tidsskriftet British Medical Journal tidligere i år temaet på dagsorden.
Karer seg tilbake til forskningen
– Dagens sanksjoner er ikke tilstrekkelige. Selv om mange som har fusket, aldri returnerer til akademia, karer noen seg tilbake til et aktivt forskerliv, hevder Zulfiqar A. Bhutta i BMJ.
Bhutta er forskningsdirektør ved The Hospital for Sick Children i Canada. Han medgir at forskningsfusk kan være vanskelig å skille fra for eksempel inkompetanse, slurv og misforståelser. Men fusk som får store konsekvenser for helse og samfunn, bør kunne gi fengsel og bøter, mener han.

– Det er på tide å betrakte slik oppførsel i samme kategori som straffbart bedrageri og behandle det deretter.
