- Det er fortsatt en utbredt oppfatning at bruken av dyreforsøk i enkelte tilfeller kan være nødvendig for å frembringe forbedringer for mennesker, dyr eller miljø. Så hvordan kan vi sørge for at slik forskning gjennomføres på best mulig måte? spør kronikkforfatterne.
- Det er fortsatt en utbredt oppfatning at bruken av dyreforsøk i enkelte tilfeller kan være nødvendig for å frembringe forbedringer for mennesker, dyr eller miljø. Så hvordan kan vi sørge for at slik forskning gjennomføres på best mulig måte? spør kronikkforfatterne.

Dyreforsøk er vanskelig, derfor trenger vi etiske retningslinjer

KRONIKK: Vår kunnskap om dyrs lidelse er i konstant endring og beheftet med usikkerhet. De nye etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning kan åpne opp for en bredere sosial og etisk vurdering.

Published

«Forskriften skal bidra til å begrense bruken av dyr til vitenskapelige og utdanningsmessige formål…». Dette er inngangen til «Forskrift om bruk av dyr i forsøk». Lovverket som sådan fremmer en nullvisjon for bruk av forsøksdyr, men samtidig har det aldri før vært rapportert inn flere dyr i forsøk i Norge; 11,6 millioner i 2016. 99 prosent av disse er fisk.

Nå har Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) lansert etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning. Feltet er grundig lovregulert, men gjennom dialog med en rekke viktige aktører ser vi behov for mer diskusjon om det etiske ansvaret som følger med bruk av forsøksdyr. Det er dette komiteen håper å bidra til.

Også retningslinjene målbærer en tydelig nullvisjon: «Dersom samme kunnskap kan oppnås uten bruk av forsøksdyr, skal tilgjengelige alternativer prioriteres.» Det skjer mye, kanskje særlig innen medisinsk teknologi, som reduserer behovet for bruk av dyr i forskning.

Samtidig er det fortsatt en utbredt oppfatning at bruken i enkelte tilfeller kan være nødvendig for å frembringe forbedringer for mennesker, dyr eller miljø. Så hvordan kan vi sørge for at slik forskning gjennomføres på best mulig måte?

Både god vitenskap og god dyrevelferd

«Dyr har en egenverdi, og har krav på respekt», sier retningslinjene. Dette er i dag ukontroversielt. Det er bred enighet, på tvers av ståsted, om at det å bruke dyr i forskning krever en form for sosial kontroll.

Dette handler ikke bare om å sikre åpenhet og tillit for å kunne håndtere den til tider sterke motstanden mot dyreforsøk, men også om å sikre god vitenskap, der kvalitet og etterrettelighet er sentrale verdier.

Reguleringen av dette feltet har derfor alltid hatt flere mål: Praksisen skal begrenses til bestemte steder, utføres av bestemte personer og på bestemte dyr, men det åpnes samtidig for vidstrakt bruk av dyr for å forstå livsprosesser og trygge menneskets helse. NENTs retningslinjer kan ses som et ledd i arbeidet med å sikre en kombinasjon av god vitenskap og god dyrevelferd. For i disse avveiingene oppstår etiske dilemmaer som krever grundige diskusjoner.

Må veie nytte mot risiko

Et konkret eksempel er kravet om nytte på den ene siden, og krav om å forbedre dyrevelferd og minimere risiko for belastning, på den andre. I forsøk med fisk må forskere typisk inkludere mange individer for å oppfylle krav om relevans og nytte.

Dermed er det også vanskelig å overvåke velferden til fiskene og minimere belastning. Med færre fisk er det enklere å overvåke velferden og ta ut fisk som lider, samtidig er nytteverdien av forskningen kanskje mindre.

Retningslinjene oppfordrer også til diskusjoner om hva det gjør med oss som moralske aktører når vi bruker dyr i forskning, og hvilke konsekvenser forskningen på dyr kan få i det lange løp. For eksempel kan vi nå endre arvematerialet til forsøksdyr ved hjelp av genteknologi, en metode som innebærer en dobbel inngripen: for det første gjennom endringen i dyrets genetiske materiale, og for det andre ved bruk av dyret som forskningsobjekt.

Denne praksisen har deretter potensial til å endre vårt syn på mennesket og våre holdninger til å frembringe eller eliminere genetiske egenskaper hos oss selv. Hvordan skal forskere håndtere et slikt potensial i sin vurdering av forsøk?

Mange etiske gråsoner

Forskere forteller at de møter etiske gråsoner til stadighet ved bruk av dyr i forskning, og dette tilsier at lovverk og sanksjoner ikke alltid er de mest egnede virkemidlene. Retningslinjene kan bidra til å synliggjøre forholdet mellom ulike normer og deres underliggende begrunnelser, slik at de valgene som treffes er godt fundert.

Komiteen har fått klare tilbakemeldinger på at vi trenger etiske retningslinjer som også kan gå lenger enn lovverket. Særlig kan føre-var-prinsippet bidra til en grundigere refleksjon rundt hva som bør tas hensyn til i en vurdering av belastning og skade. Vår kunnskap om dyrs lidelse er i konstant endring og beheftet med usikkerhet.

Etiske retningslinjer kan åpne opp for en bredere sosial og etisk vurdering, og forhåpentlig kan de også bidra til bevisstgjøring og diskusjon om dyr i forskning som strekker seg langt utover forskningsmiljøene.