Prosjektet CELLTOR håper å gjøre avtaler med Trondheims plastiske klinikker. De trenger frisk hud fra cirka 25 personer av begge kjønn i alderen 18 til 60 år for å gjennomføre studien.

- Det er ingen mangel på råstoff, sier forsker Jørgen Stenvik ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin.

Fra bryst og mage

Hensikten er å undersøke hvordan hel hud fra bryst- og magereduserende kosmetiske operasjoner reagerer på ulike alginater. Alginat er et molekyl som man finner i blant annet tare, og som produseres av enkelte typer bakterier.

Hypotesen er at spesielle alginattyper vil ha en gunstig virkning på sårhelingsprosesser hos spesielle pasientgrupper. Forskerne håper å utvikle en ny type alginatbandasje.

Klinikk positiv

Det mangler verken på alginat eller på overskuddshud. Klinikk Stokkan er en av byens reservoarer av materialet forskerne trenger.

- Vi har aldri fått denne typen henvendelser før, sier daglig leder Jan Bakke, men stiller seg i utgangspunktet positiv.

- Er forskningen seriøs, vil Klinikk Stokkan behandle en eventuell henvendelse seriøst, forsikrer han.

Dyrker kutt og sår

Stenvik og co håper å finne en match mellom bestemte bakterier og visse alginattyper.

- Enkeltlag av hudceller skal undersøkes i laboratoriet, men framgangsmåten med hel hud er den mest realistiske tilnærmingen, forklarer Jørgen Stenvik.

Forskerne lager små kutt og sår i hudprøvene. Disse dyrkes i inntil to uker i et laboratorium mens de utsettes for bakterier tatt fra kroniske sår. Utviklingen kan studeres rent visuelt - uten bruk av mikroskop, forklarer Stenvik.

Kroniske sår

Bruk av overskuddshud er en av flere metoder for å teste antakelsen om at alginater av bestemte typer kan aktivere celler og beskytte dem mot bakterier og toksiner, slik at sårhelingen skjer raskere enn ved dagens konvensjonelle behandling.

- Målet er at resultatene skal kunne hjelpe pasienter med kroniske sår, sier Stenvik.

Særlig eldre pasienter sliter med dette. Liggesår og diabetessår - og kanskje psoriasis - er andre anvendelsesområder.

Det koster norske sykehus betydelige summer å behandle kroniske sår.

Etisk godkjent

Denne delen av studien har nylig gått gjennom Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Komiteen hadde ingen etiske innvendinger, dens eneste merknad gjaldt donorenes personvern. Prosjektet har styrket dette gjennom å sikre anonymisering.

- Prøvene vil lagres som en biobank, og personopplysninger skal ikke samles inn, sier NTNU-forskeren.

NTNU, SINTEF og det private firmaet AlgiPharma er blant deltakerne i prosjektet, som er finansiert av Funksjonell genomforskning (FUGE). Professor Terje Espevik er prosjektansvarlig ved NTNU.

Forsøkene skal startes opp så snart som mulig, og vil vare ut 2009.