Device Analyzer er en app for smarttelefon, utviklet av forskere ved University of Cambridge i Storbritannia. Appen sporer nær sagt alt du gjør på smarttelefonen. Mange har meldt seg som frivillige med telefonene sine.
Forskningsprosjektet gir forskerne adgang til mengder av data om den enkelte bruker. Appen følger med på hvem du ringer, når du ringer og tekster, hvilke apper du bruker, hvor høyt volum du har på telefonen din, hvor mange bilder du tar og hvor du er.
Slik kan forskerne få adgang ganske langt inn i privatlivet ditt. En utskrift av det du har foretatt deg, kan bli på flere A4-sider.
Det eneste forskerne ikke vet, er hvem den enkelte bruker er. Det er anonymisert.
Device Analyzer for Android (deviceanalyzer.cl.cam.ac.uk ) kan skrus av og på. Den gir også brukeren adgang til å bestemme hvilke deler av privatlivet forskerne skal få adgang til. Slik gir den individene en viss kontroll.
I Sverige ble et lignende prosjekt stanset. Da brukerne forsto hva som ble samlet inn, var det flere som nektet forskerne adgang. Forskerne selv ble frustrerte over mangelen på forskningsetiske retningslinjer som kunne hjelpe dem.
– Identiteten vår er i endring.
Det er hovedbudskapet til amerikaneren Charles Ess, førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitet i Oslo (UiO).
En god del forskere har allerede begynt letingen etter hva denne nye internett- og smarttelefon-påvirkede identiteten vår er for noe. Om kort tid vil ganske sikkert langt flere følge etter i jakten.
– Men her kommer tradisjonell forskningsetikk til kort, advarer etikk- og medieforskeren.
Nå begynner det
– Etikkforskningen rundt internett er om lag ti år gammel. Likevel er det først nå at forskningen på hva internett gjør med oss, for alvor settes i gang. Da blir forskningsetikk viktig, påpeker Ess.
Tradisjonell forskningsetikk tar utgangspunkt i at vi presenterer oss selv for andre gjennom én enkelt identitet. Slik var det før. Men i 2013 er ikke livet lenger så enkelt.
I dag kan unge mennesker gi både venner, foreldre og fremmede adgang til å kikke inn i «rom» hvor andre før ikke hadde adgang. Noen går så langt som til å legge ut nakenbilder av seg selv på nettet. Ungdom later til å være komfortable med å vise fram en større del av privatsfæren sin. Det samme gjør flere voksne.
Forskere vil gjerne følge med på hva som skjer. Noen har fått utviklet smarttelefon-apper som sporer og tar opp «alt». Smarttelefonen er i dag med deg helt inn på soverommet. Forskere kan bli med de også.
Appen Device Analyzer (se faktaboks til høyre), utviklet ved University of Cambridge, er en slik app. Flere tusen mennesker verden rundt har meldt seg som frivillige brukere.
Inn i private rom
– Når flere mennesker er villige til å la forskere bli med inn i private rom, kan årsaken nettopp være at oppfatningen av identiteten vår, av selvet vårt, er i ferd med å endres, sier Ess.
Han tror forklaringen på at spesielt unge mennesker virker så komfortable med dette, er at dagens unge allerede har foretatt dette skiftet i oppfatningen av selvet.
– Dette er i det minste en hypotese jeg har, legger han til.
– Veldig interessant forskning viser oss at unge mennesker slett ikke mangler forståelse for hvor viktig det er å beskytte privatliv. De forstår det godt.
– Men de har utviklet smarte strategier for hvordan de opptrer med privatlivet sitt og intimsfæren sin på nettet, strategier voksne ofte ikke forstår. Dette kan handle om så avanserte ting som kryptering av informasjon.
Relasjonell identitet
Annonse
I den vestlige verden har vi de siste 50 årene sett et skifte i menneskers identitet. Fra en individuell identitet til en identitet som defineres i våre relasjoner med andre, såkalt relasjonell identitet. Aller raskest har dette skiftet gått de siste årene, tror Ess.
– Forskere ønsker selvfølgelig å studere dette. Men det er her den tradisjonelle forskningsetikken kommer til kort, fordi den først og fremst er opptatt av å beskytte individet.
– Nå bytter individet mellom ulike identiteter, avhengig av den relasjonelle sammenhengen det opptrer i. Spesielt unge mennesker går oftere inn og ut av ulike roller. Identiteten er mer knyttet til ulike relasjoner, som det forhandles om, og som ofte endres, sier han.
Privatlivets fred var tidligere hellig. Slik er det ikke lenger.
– Før var privatlivet vårt noe konstant. Slik er det ikke nå. Privatlivet er nå mer flytende, noe som endres med individets ulike roller.
– Her er det mye vi forskere fortsatt er i tvil om. Men det virker for oss som at langt flere er komfortable med å la en større gruppe kikke inn i intimsfæren deres. På den annen side er folk fortsatt opptatt av å beskytte det som er mest privat. Også unge mennesker.
Norske regler
Utviklingen løper foran både forskningsetikk og regler.
– Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) har regler som er minst like gode som de som finnes i EU, sier Ess.
– Problemet er at vi mangler regler som har tatt opp i seg denne endringen i «selvet vårt» og den nye relasjonelle identiteten vår; regler som er i stand til å hindre at forskere eller andre trenger lenger inn i privatlivet vårt enn vi selv ønsker – selv om vi bruker både smarttelefon og internett.
– Forskere som i dag vil forske på folks privatliv, står ikke bare overfor flere muligheter, men også overfor større utfordringer enn de gjorde tidligere.
Charles Ess har noen forslag:
Annonse
– Både i Norge og andre land tenker nok mange forskere at så lenge de bare følger reglene, så gjør de ikke noe galt. Problemet er at vi befinner oss i et område hvor det ennå ikke finnes gode regler å følge.
Forskere vil gjerne vite hva du driver med på internett. (Foto: iStockphoto)
– På kort sikt er jeg pessimist. Jeg er redd noen må bli skadet, før de riktige reglene kommer på plass, sier han.
– Men på lengre sikt er jeg optimist. Dagens forskere, iallfall en god del av dem, er nemlig nærmere forskningsobjektene sine enn før. Det gjør at de har bedre utviklet empati for individene.
– Kanskje er dette vel så viktig og noe som flere forskere bør legge vekt på, enn at man følger regler. Forskere er som andre i stand til å tilpasse seg en endret virkelighet; ikke bare gjennom å følge regler, fremholder Ess.
