Skyldes forskerskandalene etisk forvirring fordi forskningen er i endring? Da er det ikke nok å arrestere synderne. Man må også rette fokus mot fristerne, mener filosof Rune Nydal i Program for anvendt etikk ved NTNU.
Mange forskere klager over tapt selvstendighet og er bekymret for grunnforskningens vilkår. Men mye av forskningen er kostnadskrevende og er etisk kontroversiell. Derfor er det forståelig at friheten til forskerne blir innskrenket.
- Forskning vil i denne situasjonen fort bli preget av krav til og løfter om økonomiske ringvirkninger eller helsegevinster det er vanskelig å si nei til, sier Rune Nydal.
Han er ansatt som filosof i Program for anvendt etikk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og redaktør i boken Juks, uredelighet og god forskning.
Nye utfordringer
Nydal tror skandalene viser oss at det er «noe» der som vi ikke vet hvordan vi skal håndtere. Når forskningsdynamikken er i endring, sier det seg selv at forskningsetikken møter nye utfordringer. - Kanskje kan vi snakke om en forskningsetisk forvirring, spør han med et underfundig smil.
- Vi som er etikere, har et ansvar i å melde oss på banen inn i fagmiljøene. Fagfolk og etikere må lære å samtenke etiske utfordringer, først da kan vi få til integrering, tror jeg. Slik kan vi bygge etisk kompetanse.
Rette fokus mot fristerne
"Er det vanskeligere å bedrive «god forskning» i dag enn for 20 år siden?"
- Er det vanskeligere å bedrive «god forskning» i dag enn for 20 år siden? - Hvis du med det mener forskning i tråd med klassiske vitenskapsetiske idealer, tror jeg at et “ja” er riktig svar.
Nydal viser til Torben Hviid Nielsens bidrag i boken; Juks, uredelighet og god forskning. Nielsen hevder det ikke er samsvar mellom allment aksepterte forskningsetiske idealer og betingelser for å lykkes som forsker. - Vi må ikke stoppe når vi har arrestert synderen. Vi må fortsette å rette fokus mot fristerne.
Det er andre fristelser; det blir et spenningsfelt mellom hva som skal til for å lykkes som forsker, og hvordan opptre etter forskningsetiske prinsipper. - Det har utviklet seg en allmenn oppfatning om hva «god forskning» er, som jeg mener går på tvers av idealene. Denne virkeligheten må vi forholde oss til.
Mer forskning om “god forskning”
Faktisk kunne vi trenge mer empirisk forskning omkring dette temaet: Hva betinger og fremmer «den gode forskning»? Hva former og formes forskning av, og hvordan kan forskningen bli formet i en ønskelig og god retning?
- Jeg tror vi alle må ta innover oss at forskning preges av mange ulike aktører. Bedre kunnskap om hvilken rolle hvem spiller, kan gi oss et grunnlag for å klargjøre hvilken rolle de faktisk bør spille, avslutter Nydal.
