Hvordan veie dyrs velferd mot menneskelige interesser?

Stortingsmelding 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd lovfestet at bruk av forsøksdyr i Norge er basert på prinsippet om at alternativer til bruk av forsøksdyr skal være vurdert, antall dyr skal reduseres i størst mulig grad, og forsøket skal utføres slik at dyrene påføres minst mulig smerte.

Et nytt EU-direktiv har målsetning om fullstendig erstatning av dyr til vitenskapelige formål, så snart dette er vitenskapelig mulig.

- Vi ser en klar tendens til å vektlegge dyrevelferd i større grad enn tidligere. I EU jobber man nå for å finne alternativer til dyreforsøk, sier Helene Ingierd.

Hun er sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).

Direktivet legger også føringer på norsk lovverk. På bakgrunn av det nye EU-direktivet er nå utkast til ny forskrift om bruk av forsøksdyr sendt ut på høring.

- Forslagene her innebærer en skjerping av dagens krav til dyrevelferd, sier Ingierd.

– Dette mener NENT er positivt. For eksempel vil nå blodprøvetaking og prosedyrer som gir smerte eller ubehag tilsvarende et sprøytestikk omfattes av forskriften. Gruppen av dyr som omfattes er også utvidet, forklarer hun.

Uforsvarlig å la være?

Et underliggende spørsmål i vurderingen av bruk av dyr i forskning, er hvordan dyrevelferd skal veies mot menneskelige interesser.

– For forskning som anses som svært betydningsfull for menneskelig helse, dyr eller miljø, og der det ikke er gode alternativer til forsøksdyr, er det ikke bare akseptabelt å bruke dyr; det vil ofte være uforsvarlig å ikke gjøre det, skriver NENT i sin høringsuttalelse.

Samtidig fremhever komiteen at det er svært viktig at det arbeides internasjonalt for å utvikle, dele kunnskap om og ta i bruk alternativer til dyreforsøk, slik EU nå i større grad går inn for å gjøre.