Regjeringen har pekt ut retningen for Norges framtid som biotekland. Generelt lyse utsikter, mer etikk og mer av det vi allerede gjør i dag, preger strategien.
I Norge er helse et dominerende område innenfor bioteknologisk FoU, innovasjon og næringsutvikling.
Norske biobankregistre er verdifulle forskningsressurser.
Akvakulturnæringen går nå inn i en ny fase hvor kunnskap om fiskens og andre organismers arvemateriale legger grunnlag for å oppnå bærekraftig produksjon og verdiskaping.
Dyrking av tang, tare og encellede organismer skaper mulighet for nye næringer.
Bioteknologi har bidratt til at husdyravl er blitt en vekstnæring i Norge. Hele 18 prosent av grisene i USA har nå norske gener.
Borregaard er et av verdens mest avanserte bioraffinerier. Med tømmer som råstoff erstatter selskapet oljebaserte produkter.
Biotekstrategien om etikk:
Bioteknologien reiser grunnleggende spørsmål om hva livet er og teknologien kan komme i konflikt med andre interesser. Slike spørsmål må møtes med uavhengig helse- og miljørisikoforskning og forskning på etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter ved bioteknologien.
Vi behøver en grunnleggende debatt om hvilken bruk av bioteknologi som er ønskelig for samfunnet samlet sett og for enkelte grupper spesielt.
Forskning som undersøker og analyserer de etiske, juridiske, økonomiske og samfunnsmessige aspektene ved bruk av bioteknologi er nødvendig.
Kunnskapsgrunnlaget viser at etiske, legale og andre samfunnsmessige aspekter ved utvikling av bioteknologi kan integreres tydeligere i prosjekter, programmer og satsinger som støtter bioteknologisk forskning og utviklingsarbeid. Denne type hensyn skal ikke være vedheng til teknologiutviklingen, men en sentral del av den.
De viktigste lovene som regulerer bruk av moderne bioteknologi i Norge er lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi (bioteknologiloven) og lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven).
“Nasjonal strategi for bioteknologi 2011-2012” varsler nye, miljøvennlige industriprosesser, mindre forurensing, tryggere og sikrere mat, flere innovative helsetjenester og økt konkurranseevne i næringslivet.
Alt dette skal vi få til gjennom satsing på bioteknologi i Norge.
Men ingenting kommer uten risiko. Derfor skal vi ikke ta i bruk ny teknologi før vi vet nok om konsekvensene, har statsrådene Trond Giske (næring), Anne-Grete Strøm-Erichsen (helse), Lars Peder Brekk (mat) og Lisbeth Berg-Hansen (fisk) og de tidligere stratsrådene Tora Aasland (forskning) og Erik Solheim ( miljøvern) lovet i fellesskap
Når Norge i løpet av dette tiåret skal bli bioteklandet, skal det skje på en ansvarlig måte, med vektlegging av etikk og regelverk, lover regjeringen.
Både ”føre var-prinsippet” og ”god dialog med samfunnet” blir understreket i regjeringens biotekstrategi fram mot år 2020.
Knapphullsblomst
Sissel Rogne, direktør for Bioteknologinemnda, forstår godt at regjeringen har liten lyst til å være mer konkret enn den er. Direktøren i Bioteknologinemnda leser mye teknologioptimisme i regjeringens biotekstrategi.
Hun har også merket seg den rødgrønne regjeringens sterke vektlegging av næringsvirksomhet i strategien, noe hun mener er meget viktig for Norge.
– Mer spennende er det likevel når regjeringen skriver om hvordan den vil satse, gjennom å prioritere fire tverrsektorielle sat-singsområder. I det hele tatt preges strategien av mye tverrfaglighet. Det er bra.
Rogne mener at en strategi som dette kan bli nyttig, for eksempel i arbeidet med Forskningsrådets nye, store program BIOTEK2021.
– Vi i Bioteknologinemnda er spesielt glad for at strategien legger så stor vekt på området bioteknologi og samfunn. I Bioteknologinemnda er vi opptatt av det vi kaller ”robust bruk av bioteknologi”.
–Robust bruk av for eksempel biobankene og helseregistrene for genetisk forskning innebærer kort sagt at alt er på stell, enten det dreier seg om samtykker, konfidensialitet, reservasjonsregister eller informasjon.
– Bioteknologien er en kraftfull og flott teknologi, om den brukes på riktig måte. Den hjelper oss på en rekke områder. Men vi må passe på at den delen av feltet som vi nå gjerne bare omtaler med den engelske forkortelsen ELSA (Ethical, Legal and Social Aspects ) ikke bare blir en knapphullsblomst. Vi må ha uavhengige og solide forskningsmiljøer også innen ELSA-forskningen.
I Forskningsrådets FUGE-program, forløperen til BIOTEK2021, har samfunnsperspektivet vært nesten helt usynlig, mener Rogne. Nå er hun spent på om etterfølgeren BIOTEK2021 tar signalene i regjeringens rapport og prioriterer dette høyere.
Ikke for mye styring
Rogne advarer samtidig mot å sette opp alt for mange krav til bioteknologisk forskning. Gjør vi det, risikerer vi å sementere allerede etablerte forskergrupper og etablert forskning. Slik hindrer vi nyskapingen.
– Vi bør ikke forlange at alt som er godt og riktig – både ELSA, internasjonalt samarbeid, næringsutvikling, kompetanseutvikling og infrastrukturutvikling – må være med i hvert eneste prosjekt, slik det later til at noen ønsker å gjøre gjennom BIOTEK2021.
–Forlanger vi dette, vil vi i praksis bare få til et lite antall store bioteknologiske prosjekter i Norge, med de etablerte forskningsmiljøenes samarbeidspartnere. Slik risikerer vi å gå glipp av noe som kanskje kan vise seg å bli aller mest spennende og nytenkende framover, advarer Rogne og gir noen eksempler:
Annonse
– Alger og bakterier kan gi oss mange nye produkter. Vi kan komme til å bruke avfall på helt nye måter. Vi blir stadig flere mennesker, og før eller siden må vi også tenke helt nytt om hva slags mat vi spiser, og hva som kan være god forebygging og behandling.
Helsekløften
Rogne savner at regjeringen gjør seg flere refleksjoner om hvordan framtidens samfunn kan komme til å bli.
– I framtiden vil helsekløften i samfunnet øke enda mer. Jeg frykter at vi vil få se stadig større forskjeller mellom dem som tar innover seg og bruker helsekunnskap, og dem som ikke gjør det.
Å få en større del av befolkningen til å bruke ny kunnskap er også en utfordring for bioteknologien, mener hun. I dag mangler store deler av befolkningen basal genetisk kunnskap som gjør at de kan ta riktige valg.
Skal en person for eksempel kunne bruke all den nye kunnskapen om genene våre, eller gi et informert samtykke i sammenheng med genteknologisk forskning, krever det at vedkommende forstår hva som faktisk foregår.
– Vi må alle bidra til bedre læremidler og undervisning om bioteknologi i skolen, oppfordrer Rogne. Får vi forklart unge og voksne mer om arv, kosthold og miljø, er hun ikke i tvil om at den enkelte vil kunne ta bedre valg i hverdagen, noe som ikke bare vil gagne den enkelte, men også folkehelsen.
Mer penger
Dag Helland er leder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Til daglig er han professor ved molekylærbiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Han ser lyst på at regjeringen nå later til å ville satse mer på bioteknologi.
– Det er positivt at seks departementer stiller seg bak en nasjonal strategi som dette. Slik indikerer regjeringen at den er opptatt av bioteknologi og at den vil bevilge mer penger.
Hellands hovedinnvending mot strategien er at den sprer seg for mye. Dette er ikke noe program for satsing på bioteknologi i Norge. Det er i stedet en oppsummering av feltet, konstaterer Helland.
– Jeg merker meg også den sterke vektleggingen av næringsinteresser. I dag er det lite bioteknologisk næring i Norge, og jeg tror ikke at vi kommer til å få så veldig mye mer i framtiden. Derfor er jeg skeptisk til at så mye i bioteksatsingen nå handler om næringsutvikling.
Annonse
(Foto: (Fotomontasje: Colourbox.no))
Helland mener at regjeringen knapt berører forskningsetiske problemer i strategien. – Etiske problemer dukker gjerne opp i sammenheng med bruk av bioteknologisk forskning, og slike problemer er stort sett umulige å forutse. Så dette er, etter min oppfatning, ikke så merkelig. Men jeg vet at det er ulike oppfatninger om dette i NENT, legger han til.
Krav om etikk
Odd Stokke Gabrielsen leder satsingen på livsvitenskap ved Universitet i Oslo og står også sentralt i arbeidet med et nytt, stort forskningssenter for livsvitenskap. Bygget kommer til å bli UiO sitt aller største. Stokke Gabrielsen er professor i molekylærbiologi.
– Her ved UiO merker vi klart kravet om at ELSA-delen av forskningen nå må vektlegges mer enn tidligere. Det har fått en fremskutt plass i regjeringens biotekstrategi, helt øverst blant de tverrgående innsatsområdene. Etikk og samfunnsperspektiv må nå med i all bioteknologisk forskning. Det er signalene.
– Jeg er ikke imot dette. Men jeg synes det er viktig å peke på hvor krevende det er blitt, ikke minst i sammenheng med søknader om midler fra BIOTEK2021, hvor vi har fått kort tid til å omstille oss.
– Søkerne våre er uvant med å integrere ELSA-komponenten så tett som det nå må gjøres i en søknad om midler til bioteknologisk forskning. Det er et spenstig grep som er tatt her. Men det kommer klart litt overraskende på mange, sier Stokke Gabrielsen.
