Verdens mest kjente svenske?

Carl von Linné er en av verdenshistoriens største vitenskapsmenn. Men han var ikke noe skolelys, og foreldrene fikk råd fra lærerne "...att i tida sätta sin Son till någon handtvärkare, såsom de voro öfvertygade att han med Boken ingenting kunde uträtta"".

Publisert

23 mai 1707 ble Carl Linnaeus født i Råshult i søndre Småland i Sverige. Han store lidenskap som barn, og resten av livet, var planter. Det sies at hvis Linné var lei seg som barn behøvde man bara å gi han en blomst for att han skulle bli glad igjen. Fra faren lærte seg Linne tidlig navn på alle planter og fra han var fem år gammel hadde han sin egen lille hage.

Lav status for legeyrket

Linne stammet fra en lange rekke av prester både på mors- og farssiden og faren var glad da Linne kunne begynne på legestudiet, som på den tiden også omfattet naturfag. Legeyrket hadde lav status på begynnelsen av 1700-talet og Linnes mor skal ha brudt ut i gråt da hun fikk høre om det:

- Ska stackars Carl bli en simpel fältskjär?!

Da Linné etter studier i Lund og Uppsala skulle doktorere valgte han den lille universitetsbyen Harderwijk i Holland. Ett godt valg - en uke etter ankomsten var Linné doktor! Fattige studenter valgte ofte å forberede seg hjemme i Sverige for så å ta doktorgraden i Holland. Linné ble der i tre år, og utga i 1735 Systema Naturæ. Selv idag er dette systemet grunnlaget for all studie av naturen over hele verden. Linné sa selv, uten noen form for falsk beskjedenhet:

- Gud skapte - Linnaeus ordnet!

Inndelingssystem for plante-, dyre- og mineralriket

Linne er mest kjent for den enorme innsatsen han gjorde for å nå sitt store mål, nemlig å innføre ett nytt inndelingssystem for plante-, dyre- og mineralriket. Hans såkalte seksualsystem imøtekom tidens behov for på en enkel måte å navnfeste og å innordne en plante i et system. Systemet var basert på blomstens bygning og tallforhold av de ulike blomsterdeler.

Særlig velegnet var dette systemet til å avgrense slekter med. Linne innførte en gjenomført binær nomenklatur, dvs. hver art skulle navnfestes med to latinske eller latiniserte navn, ett for slekten, det andre knyttet spesielt til arten. Verket Species plantarum (1753) danner utgangspunktet for navngivningen av planter, mens verket Systema naturae dekker dyreriket.

Linnés seksualsystem

Europas botanikere ville i begynnelsen ikke akseptere Linnés seksualsystem ettersom det var så totalt annerledes enn dem man hadde brukt tidigare. Mange var også sjokkert over hans sammenligning med menneskets seksualliv. Snart innså man likevel hvor praktiskt systemet var og det ble en stor suksess. Man kunne nå lett finne ut hvor en art hørte hjemme bare gjenom å telle stender.

Til tross for at att seksualsystemet fikk så stor gjenomslagskraft ble det til slutt umoderne. I vår tid brukes arvematerialet (DNA) for å se hvor nær beslektet forskjellige arter er og dagens molekylære teknikker har erstattet Linné på dette feltet.

I Systema Naturae delte Linné inn dyreriket, og startet med pattedyrene. Han fulgte i stort sett det system som den engelske naturviteren John Ray hade fulgt i 1693, men innførte også selv noen viktige nyheter.

Baserte system på dyretenner

Linné baserte sitt system på dyrens tenner istedet for på føttene som man hadde gjort tidigere. Han la vekt på at ungene pattet som typiskt for gruppen. Dette ledet igjen til att han ble den første vitenskapsmannen som regnet både hval og flaggermus med til pattedyrene. Tidigere hadde de blitt regnet med blant fiskene respektive fuglene.

Tillbake i Sverige i 1738, åpnet Linné en legepraksis i Stockholm og i 1739 var han med på å starte Kungliga Vetenskapsakademien som han også ledet de første årene.

Populær blant studentene

I 1741 ble Linné utnevnt til professor i medisin i Uppsala. Som professor ble Linné veldig populær blant studentene, bland annat på grunn av sin store entusiasme og hans nyskapende undervisning. Han førte studentene bort fra nedstøvede bøker og ut i den frie naturen.

Dette vakte misunnelse og også forbittring hos de som underviste i teologi og klassiska språk. Han ble med årene mer og mer isolert og selv om man satte pris på hans forskning kan man ikke si att han var populær.

Linné skrev i løpet av sitt liv mer enn 70 bøker og 300 vitenskapelige avhandlinger. Han underviste mange hundre studenter, også mange utlendinger.

100 år før Darwin

Sammen med hustruen Sara Lisa fikk Linné se fem av sine barn vokse opp, fire døttre og en sønn. Linné er uten tvil Sveriges mest kjente vitenskapsmann, men har litt ensidigt blitt fremstilt som kun botaniker. Han var i like stor grad zoolog og medisiner. Linné pekte også tidlig på naturens kretsløp og formulerte betydelsen av at alle organismer i naturen har sin plass og att alt virker sammen som en perfekt maskin.

Men til tross for at Linné la grunnlaget for moderne systematikk, var han ingen evolusjonsbiolog. Han levde 100 år før Darwin, og kan vel nærmest beskrives som “teleolog” - han var av den oppfattningen att allt i naturen var skapt for mennesket.

Vil du vite mer om Carl von Linné, trykk her, her , her, eller her