Syv av ti mener at virksomheter som bruker gratis e-postadresser, ikke fremstår som like seriøse som de som har e-postadresser på eget domene, ifølge en undersøkelse Ipsos har gjennomført for Norid. (Illustrasjon: Headspin / Norid)
Syv av ti mener at virksomheter som bruker gratis e-postadresser, ikke fremstår som like seriøse som de som har e-postadresser på eget domene, ifølge en undersøkelse Ipsos har gjennomført for Norid. (Illustrasjon: Headspin / Norid)

Både nettadressen og e-postadressen din påvirker hvor profesjonell du fremstår

FORSKEREN FORTELLER: Det finnes hyggelige og mindre hyggelige nabolag på nettet som ellers. Å etablere seg i et område med tomme butikklokaler og saneringstruede hus med gjenspikrede vinduer, kan være risikabelt. Men hva skal du se etter?

Published

Nettet er vår viktigste arena for kommunikasjon og profilering og en raskt voksende markedsplass for kjøp og salg av varer og tjenester. Internett har også blitt den viktigste kanalen for kommunikasjon mellom det offentlige og landets innbyggere og virksomheter.

Forskeren forteller

Denne spalten gir plass til forskere, fagfolk og studenter som med egne ord forteller om sin og andres forskning.

Vil du skrive? Send oss en e-post!

Denne utviklingen betyr at de som har noe å tilby, enten det er varer, tjenester eller informasjon, må være til stede på nettet. For å bli oppfattet som en seriøs og profesjonell aktør som folk får tillit til, er det viktig å ha et bevisst forhold til hvor du velger å være. Valg av kanal og profil på innholdet påvirker identiteten du skaper for deg og din virksomhet.

Hvem eier adressen din?

Når din virksomhet skal skaffe seg e-post og nettsted, har du to valg. Du kan velge å skaffe et eget domenenavn for virksomheten og opprette nettside og e-post der: www.mittdomene.no og [email protected]. Alternativet er å bruke en av de mange gratistjenestene for e-post, som gmail.com eller hotmail.com, og etablere et gratis nettsted hos en leverandør som tilbyr slike tjenester; wordpress.com og blogg.no er to eksempler.

Ulempen med gratistjenestene er at virksomheten får en e-postadresse eller nettside som er knyttet til en leverandør, som for eksempel [email protected] eller butikk.wordpress.com, og du må forholde deg til brukerbetingelsene som leverandøren setter. Hvis betingelsene endres eller leverandøren legger ned tjenesten, må du skaffe deg en ny adresse og orientere alle brukere, leverandører og samarbeidspartnere om ny kontaktinformasjon.

Det viser seg også at ikke alle adresser inngir samme tillit hos kunder og andre. I en undersøkelse Ipsos har gjennomført på oppdrag fra Norid, svarte syv av ti at virksomheter som bruker gratis e-postadresser, ikke fremstår som like seriøse som de som har e-postadresser på eget domene.

Med eget domenenavn er det virksomheten selv som setter spillereglene for innholdet og bestemmer hva domenet skal brukes til. Da kan du fritt velge leverandør for nettsider, e-post og andre tjenester og ta domenenavnet og innholdet med deg hvis du bytter til en ny leverandør. De fleste norske virksomheter (83 prosent) har registrert minst ett domenenavn.

Nabolag har betydning for hvordan du oppfattes

Alle domenenavn – nettadresser – sorterer under et såkalt toppdomene. Norske domenenavn slutter på .no, svenske på .se osv. Per desember 2018 finnes det rundt 300 slike landkodetoppdomener, i tillegg til 1250 såkalt generiske toppdomener, som .com og .org. De fleste er åpne for alle som ønsker å registrere et domenenavn, så valgmulighetene er mange.

Alle domenenavn fungerer på samme måten rent teknisk, uavhengig av toppdomene. De fleste toppdomenene har også lagt seg på omtrent samme prisnivå. For kundene er valg av toppdomene dermed primært et spørsmål om hvilken identitet de ønsker å bli assosiert med. Den identiteten et toppdomene representerer, gir verdi til domenenavn som registreres der.

Et eksempel på hvor mye identiteten til toppdomenet kan bety, er .com. Der er det etter hvert svært trangt om plassen, men de har en tilstrekkelig sterk merkevare til at mange foretrekker et lengre og mer komplisert domenenavn under .com fremfor et kortere og enklere navn under et mindre kjent toppdomene. .biz, som ble lansert i 2001, prøvde å bygge opp en konkurrerende merkevare. Ti år etter lanseringen var det fremdeles bare ett .biz-navn blant de 500 000 mest populære nettstedene i verden. Til sammenlikning var det 323 000 .com-navn blant disse.

Det norske toppdomenet er et annet eksempel på en sterk merkevare. Det er en klar oppfatning i Norge om at .no er det mest kjente toppdomenet i det norske markedet, og at .no har en tydelig identitet som norsk og regnes som et kvalitetsdomene. Av norske virksomheter med egne domenenavn, har hele 95 prosent valgt å registrere ett eller flere under .no. De oppgir at årsaken er at .no er lettest å finne for kundene, at .no viser at de er en norsk virksomhet, og at .no gir et seriøst inntrykk.

Ulike nabolag under ulike toppdomener

Men identiteten til et toppdomene handler om mer enn ren merkevarebygging. Den reflekterer også hvilket «nabolag» du blir en del av på nettet, det vil si hvilke andre domenenavn som befinner seg under toppdomenet og hva de brukes til. Et toppdomene der en stor andel av domenenavnene er i bruk som kundenes hjemsted på nettet, er mer attraktivt for nye kunder enn hvis flertallet av domenenavnene bare peker videre til andre toppdomener, eller i verste fall bare er registrert for aktivitet som spam, svindelforsøk og spredning av virus.

En av faktorene som påvirker hva slags nabolag som vokser frem, er hvilke krav toppdomenet stiller til dem som vil registrere domenenavn. Toppdomener som har få eller ingen krav til identifisering av kundene og samtidig tilbyr gratis registrering, har en tendens til å tiltrekke seg tvilsom aktivitet.

Det er dermed ikke tilfeldig at for eksempel .tk, som har minimal kontroll av søkere og tilbyr gratis domenenavn det første året, lenge har vært regnet som et slikt toppdomene. I 2013 rapporterte en av de største leverandørene av anti-spamsystemer at 90 prosent av .tk-domenene de kjente til ble brukt til spam. Den samme tendensen finner vi hos flere av toppdomenene som er etablert de siste årene.

Det norske toppdomenet er et eksempel i den andre enden av skalaen. Her må alle som vil registrere et domenenavn, identifisere hvem de er med organisasjonsnummer eller fødselsnummer. Dette betyr at det er en reell, ansvarlig person eller virksomhet bak alle norske domenenavn.

(Illustrasjon: Norid)
(Illustrasjon: Norid)

I Norge har vi i tillegg valgt å sette en grense for hvor mange domenenavn hver abonnent kan ha. Hensikten er å sikre at det finnes gode navn også til dem som kommer til senere. I tillegg er en slik grense et hinder for dem som ønsker å registrere store mengder bruk-og-kast-domener for å spre spam eller virus. Kravene betyr selvsagt ikke at man kan stole på alt som kommer fra et norsk domenenavn, men de er med på å gjøre .no til et godt nabolag. Dette gir i neste omgang verdi til alle norske domenenavn, som for eksempel vises ved at folk under ellers like forhold foretrekker å handle fra et norsk domenenavn.

Et domenenavn er virksomhetens eget hjørne på internett, og domenenavnet blir en viktig del av virksomhetens digitale identitet. Da er det viktig å velge det eller de toppdomenene som passer til den identiteten virksomheten ønsker å skape seg. Ingen ønsker å etablere firmaets nye nettsted under et toppdomene som er kjent for spam og virus. Dette er ikke annerledes på nettet enn i andre sammenhenger, der du som kunde gjerne sjekker referanser for å gjøre deg opp en mening om omdømmet til den du skal bruke som leverandør av viktige tjenester.

Denne teksten er et utdrag fra en lengre artikkel som du kan lese her.

Kildene bak teksten:

Ipsos, på oppdrag fra Norid. 2017. Undersøkelse om bruk av domenenavn i Norge. Kontakt Norid for nærmere informasjon om undersøkelsen.

IANA. Root Zone Database (1 desember 2018)

Halvorson, T., Szurdi, J., Maier, G., Felegyhazi, M., Kreibich, C., Weaver, N., Levchenko, K., Paxson, V., 2011. The BIZ Top-Level Domain: Ten Years Later.

Raad, A. 2012. A Navigation Aid or a Brand TLD. Part 1. Part 2.

Cloudmark. 2015 Global Threat Report, the abuse of new top level domains

Cloudmark. 2013 .ML and .CF TLDs: The Next Likely Spam Havens

Symantec. 2018. The ”Top 20”: Shady Top-Level Domains.