Hvis Elon Musk får det som han vil, skal selskapet SpaceX mangedoble antallet satellitter som går i bane rundt jorda i løpet av de neste årene. Målet er at alle på planeten skal få tilgang til lynraskt internett. (Foto: Kyle Grillot / Reuters / NTB scanpix)
Hvis Elon Musk får det som han vil, skal selskapet SpaceX mangedoble antallet satellitter som går i bane rundt jorda i løpet av de neste årene. Målet er at alle på planeten skal få tilgang til lynraskt internett. (Foto: Kyle Grillot / Reuters / NTB scanpix)

Vil gi deg superraskt internett fra verdensrommet: Har fått godkjenning til å sende opp 12 000 satellitter

Elon Musk vil lage en tilkobling som er 14 ganger raskere enn dagens raskeste mobilnett. Er det mulig?

Published

Elon Musk har store planer. Han og selskapet SpaceX vil sende opp et nett med lavtflygende bredbåndsatellitter som skal la hele planeten koble seg til internettet. Og ikke bare skal det favne vidt, det skal også være superraskt.

Planen er at systemet skal kunne levere en båndbredde på én gigabit per sekund, altså 1024 Mbit/s.

Til sammenligning er medianhastigheten på private bredbåndsabonnement en tjuendedel så raskt, på 49,6 Mbit/s, ifølge SSB.

Hastighet

Mobilnett fra Telenor klarte i snitt 72 Mbit/s i mobilnett, og ble dermed kåret av Ookla (Speedtest) som verdens raskeste mobilnett.

Elon Musk ønsker dermed oppnå mer enn 14 ganger så høy hastighet som verdens raskeste mobilnett.

Prosjektet kalles Starlink og skal gi fremtidige inntekter til SpaceXs planer om å sende mennesker til Mars.

Mange ganger flere satellitter enn det som finnes i bane rundt jorda i dag

Nå har FCC, de amerikanske medietilsynet, godkjent at SpaceX kan skyte opp 7518 satellitter. Dette kommer i tillegg til en tillatelse for 4425 satellitter som ble innvilget i vår.

Antallet er enormt, til sammenligning er det kun rundt 2000 aktive satellitter i bane rundt jorda i dag.

En satellitt varer heller ikke evig. SpaceX vil måtte sende opp nye kontinuerlig. Om satellittene varer i fem år vil det i realiteten bety at det må sendes opp 12.000 nye satellitter hvert femte år.

Ifølge FCCs regler må SpaceX sende opp 50 prosent av de planlagte satellittene innen seks år og alle innen ni år. Innen 2024 skal Musk og co. altså ha sendt opp flere tusen bredbåndssatellitter.

Grensesprengende visjoner, men teknologisk mulig

Dette høres jo ganske villt ut.

Josef Noll er professor ved Universitetet i Oslo, hvor han forsker på mobile nettverk og digitalisering. Tidligere har han jobbet åtte år i den Europeiske Romorganisasjon (ESA) i Nederland.

– Elon Musk har store visjoner. Disse visjonene er ofte grensesprengende i den forståelse at han i første omgang ikke ser på kostnadene det innebærer. Han har et pågangsmot som er helt eksepsjonelt, sier Noll til forskning.no

– Musk sier at alle mennesker på jorden skal ha tilgang til internett med 1 gigabit per sekund, det høres jo helt utenkelig ut etter dagens forståelse. Men han har vist med teslaene sine at han klarer å sette de rette personene i aksjon og få til et paradigmeskifte, mener professoren.

– Er det realistisk?

- Teknologisk er det mulig. Det å få på plass små mottakere er også mulig. Men jeg stiller spørsmål til hvilken forretningsmodell han legger til grunn. Jeg setter også min tvil til prosjektet ut ifra et bærekraftperspektiv. Rett og slett fordi man stadig må skyte opp nye satellitter, sier Noll.

SpaceX mener uansett alvor. Den 22. februar i år sendte selskapet opp to testversjoner av Starlink-satellittene med suksess. Ifølge en artikkel fra Reuters jobbes det for fullt mot oppskytning av det første partiet med bredbåndsatellitter allerede sommeren 2019.

Musk har nemlig konkurrenter. Selskapet OneWeb har fått tillatelse til å sende opp 700 satellitter til det samme formålet, og de planlegger første oppskytning tidligere enn SpaceX, i februar 2019. Selskapet Telesat satser mot å få på plass en bredbåndstjeneste i 2022.

Trenger å få det formelle på plass

Rune Sandbakken er seksjonssjef for området satellittkommunikasjon ved Norsk Romsenter. Han sier at godkjennelsen SpaceX har fått fra FCC betyr at selskapet tillates å sende radiobølger ned over USA. Men det er ikke fritt frem enda.

– Fremdeles mangler Musk en formell aksept for bruk av frekvenser fra andre kommunikasjonsaktører gjennom en koordineringsprosess styrt av reglene til Den internasjonale Teleunionen, sier Sandbakken.

– Denne prosessen skal sikre at han kan bruke de kommunikasjonsfrekvensene han trenger her, for å kommunisere til og fra jorden uten å bli forstyrret eller forstyrre andres bruk, forklarer han.

Rune Sandbakken er seksjonssjef for sattelittkommunikasjon ved Norsk Romsenter. (Foto: Norsk Romsenter).
Rune Sandbakken er seksjonssjef for sattelittkommunikasjon ved Norsk Romsenter. (Foto: Norsk Romsenter).

De første 4,5 tusen satellittene skal gå i lavtflygende bane rundt jorden i mellom 1100 og 13oo kilometers høyde. Disse skal danne bredbåndets «ryggrad». Den andre konstellasjonen skal fly lavere, på rundt 340 kilometers høyde. Den lave høyden skal føre til mindre forsinkelse.

Fare for romsøppel?

En av betingelsene for FCCs godkjenning er at SpaceX må ha en god plan for å hindre romsøppel.

– Det er klart at det er en sak man må tenke over. Det finnes omtrent 2000 aktive satellitter i dag. Når noen foreslår å lage et system med 12 000 satellitter så er det kvantesprang i antall, sier Rune Sandbakken.

Han forteller at satellittene må ha drivstoff som både lar de holde seg i bane og som gjør at de kan styres ned mot atmosfæren før levetiden er slutt.

– Der møter de så mye friksjon at de rives fra hverandre og brennes opp.

– Er det fare for at ikke alt brennes opp?

– Det er lite sannsynlig at noe skulle falle ned til bakken. Og det er ikke slik at noe av satellitten da vil «bli igjen» oppe i banen, sier Sandbakken.

Det som derimot kan skje er at noen av satellittene feiler før de etter planen skal destrueres. Da kan de ble hengende i bane som døde objekter og stå i fare for å krasje inn i annet.

Skrekkscenarioet når det gjelder romsøppel kalles Kesslersyndromet, og kommer fra en tidligere ansatt i NASA. Donald Kessler forutsa at på et eller annet tidspunkt så vil forskjellige satellitter eller romskrot begynne å kollidere. Det vil frigjøre tusenvis av mindre biter som igjen kan fyke inn i andre fartøy og starte en kjedereaksjon.

Men kollisjoner er heldigvis ikke vanlig. Det er bare ett kjent tilfelle hvor to kommunikasjonssatellitter krasjet inn i hverandre sier Sandbakken, det skjedde i 2009.

– Men dersom det blir noe tull med bare en liten prosentdel av SpaceX-satellittene og de blir flyvende mursteiner du ikke kan styre, så vil det potensielt kunne bli et stort problem når antallet er såpass stort i utgangspunktet. De må finne en måte å løse dette på i designet.

– Kan nå de fleste områder med bakkebasert teknologi

Både Sandbakken og Noll er skeptiske til om den grandiose planen til Musk er økonomisk gjennomførbar, på grunn av de enorme kostnadene knyttet til å produsere og skyte opp satellitter. SpaceX har sagt at prosjektet skal koste 10 milliarder amerikanske dollar. Men noen mener dette er et alt for lavt anslag.

– Å skaffe ordentlig bredbånd for hele verden er noe som klinger godt i manges ører. Men det har vært forsøkt før, og realiteten har innhentet mang en idealist tidligere, sier Sandbakken.

– Elon Musk sitt system skal tilsynelatende ha små terminaler med aktive antenner, og det er vel et stort spørsmålstegn om disse antennene kan produseres billig nok. Det kan hende det vil materialisere seg på et tidspunkt, men jeg er nok litt skeptisk.

Noll stiller spørsmål til om det er nødvendig å gi et tre i Amazonas internetttilgang med hastighet 1 gigabit per sekund.

– Vi kan nå de fleste områder med bakkebasert teknologi, mener Noll.

Likevel ser han at SpaceX vil sitte i en veldig fordelaktig situasjon dersom de kan tilby internett-tilgang over hele verden.

- Hvis Elon Musk plutselig skulle sitte med nøkkelen til forretningene, da sitter han relativt trygt, han får et tilsynelatende monopol, sier han.

Tror Starlink kan tjene gode penger

Professor Mark Handley ved University College London, har nylig publisert en simulering og en artikkel om hvordan han beregner at satellittene må plassere seg og hvordan de muligens skal kommunisere. Han har basert seg på tilgjengelige FCC-dokumenter og har kun sett på den øverste konstellasjonen.

Han antar at satellittene vil bruke lasere istedenfor radiobølger som kommunikasjon, og tror det vil ble fem lasere på hver satellitt som kommuniserer med andre.

Glass bremser lyshastigheten med nesten 100 000 km/s. Lys som sendes gjennom fiberoptiske intrenettkabler har derfor mye lavere fart enn lysets hastighet i vakuum. Handley tror det er nettopp her de store pengene ligger. Finansindustrien har tidligere vist stor vilje for å betale hauger av penger for noen tusendeler mindre forsinkelse. Slik kan de starte algoritmene sine litt før og få en fordel.

– Jeg tror den lave forsinkelsen er hva som kommer til å generere mest penger, sier professor Handley til news.com.au.

– De sosiale fordelene ved å koble avsidesliggende steder på nett vil være store, og bidra med inntekter. Men om det kun handlet om å koble alle på, så tror jeg ikke Starlink ville klart å betale for seg selv.

Her kan du se Handleys simulering: