– Det er på tide at dette forskes på, var et vanlig svar fra folk med samisk bakgrunn da de ble spurt hva de synes om å teste ut joik som musikkterapi. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Kan joik brukes som terapi?

«Ingenting kan komme så nært hjertet som joiken». Dette var et uttrykk som gikk igjen da forskere spurte folk med samisk bakgrunn om hvilken betydning joik har i livet deres.

– For å kunne håndtere følelsene våre på en god måte er vi avhengige av metoder for å uttrykke oss. Flere steder, som innenfor psykiatrien, brukes musikk som en ikke-medikamentell behandling med lovende resultater, sier Soile Hämäläinen.

Derfor tror forskeren joik har et uutnyttet potensial som behandling i helse- og omsorgstjenester for samiske pasienter.

Hun mener at joiken deler egenskaper med annen musikk, men at den er spesiell ved at den er så sterkt knyttet til kultur, tradisjon og identitet.

– Ingenting kan komme så nært hjertet som joiken

Hämäläinen er utdannet musikolog. Opprinnelig er hun finlender, men hun er i Tromsø ved UiT for å forske på samenes sangtradisjon, joiken. Hun har gjort to pilotstudier for å undersøke om forskning på tematikken joik og helse støttes av personer med tilknytning til den samiske kulturen.

I sin første undersøkelse spurte Hämäläinen personer hovedsakelig med samisk bakgrunn hvilken betydning joik hadde i livet deres.

Soile Hämäläinen er forsker ved NAFKAM, UiT (Foto: Christel Slettli Hansen / NAFKAM, UiT).

– Flere har beskrevet at det å joike, gjør at de føler seg glad og oppløftet, og at de får mer flyt i tilværelsen. Andre sier at de opplever å komme i kontakt med noe som er større enn dem selv, sier Hämäläinen.

– Ingenting kommer så nært hjertet ditt som joiken, er et uttrykk jeg har hørt flere ganger, forteller hun.

Selv om «reglene» for når og hvor man kan joike, varierer mellom ulike slekter og familier, og også mellom geografiske områder, beskriver Hämäläinen joiken som en veldig åpen musikkform.

– I utgangspunktet kan man joike om alt: følelser, personer eller konkrete objekter, sier hun.

– Dermed har man alltid med seg et verktøy for å uttrykke seg, forklarer Hämäläinen.

– Alle sterke følelser må ut. Noen skriker ut sine følelser på fotballkamp, noen løper seg en tur i marka, andre «snakker om det» og atter andre tar turen på puben. Joik er, slik jeg ser det, et godt verktøy for å uttrykke emosjoner, smiler hun.

En erfaring som mange av deltakerne i pilotundersøkelsene deler, er at joik kan appellere også til mennesker utenfor den samiske kulturen. “Joiken taler til alle”, konstaterer én av de Hämäläinen har intervjuet.

Kan joik brukes i eldreomsorg?

Hämäläinen ønsker blant annet å undersøke om det kan være nyttig å ta i bruk joik innenfor samisk eldreomsorg.

– Forskning på musikkterapi har vist at om man synger velkjente sanger med pasienter som har demens, så kan man redusere utagering, depresjon og angst, forteller Hämäläinen.

Hun forklarer videre at enkelte får tilbake motoriske funksjoner når de hører kjent musikk. Personer med demens som har mistet deler av sin taleevne, kan huske og synge med på lange sanger.

I sin andre studie intervjuet Hämäläinen derfor helsepersonell med samisk bakgrunn, samt pårørende til personer med demens, og spurt dem om hva de tenker om bruk av joik i eldreomsorgen. Studien er ennå ikke publisert, men Hämäläinen sier at resultatene er lovende.

– Det er på tide at dette forskes på

Det er tidligere lite forsket på om – og eventuelt hvordan – joik kan påvirke helse.

– Gjennom fornorskningen opplevde den samiske befolkningen at deres tradisjon og levesett ble angrepet og forsøkt utslettet. Kanskje særlig i den eldre delen av den samiske befolkningen har mange følt at de måtte snu ryggen til alt det samiske. Vi spurte oss derfor om det å bli møtt med joik gjennom omsorgstjenester kunne føles konfliktfylt og vondt, sier Hämäläinen.

– Vi som forsker på dette, må møte deltakerne og emnet med stor respekt og varsomhet.

Hämäläinen har derfor begynt sine undersøkelser med åpne spørsmål. Blant annet har hun spurt deltakerne om hva de synes om at det forskes på joik. I begynnelsen var hun usikker på om noen i det hele tatt ville snakke med henne. Svaret fra deltakerne har imidlertid vært positive:

– En typisk kommentar er at «det er på tide at dette forskes på» og at dette prosjektet er viktig, sier Hämäläinen.

– Flere sa også at joiken lenge nok har måttet lide under fordommer og forbud.

Kjærlighet, bekreftelse og tilhørighet

Ett særtrekk ved joiken, som skiller den fra mange andre musikktyper, er at det er vanlig å lage personjoiker til de man er glad i. Mødre og fedre lager for eksempel ofte joik til barnet sitt. Det er en kjærlig musikalsk beskrivelse av barnet som er ment å bygge selvtillit – og å vise barnets tilhørighet til familien.

– En del av de jeg har intervjuet i denne forskningen, beskriver at de har hatt noen av sine sterkeste opplevelser når de ble joiket. De beskriver opplevelsen av å bli joiket som å bli sett og anerkjent, og virkelig elsket slik som de er, sier Hämäläinen.

Ifølge Hämäläinen er bekreftelse, anerkjennelse og kjærlighet grunnleggende menneskelige behov, og hun mener at joik er med på å heve livskvaliteten for mange.

– Økt livskvalitet kan også være en del av en bedre helse. Å ha det bra gjør at vi kan føle oss friskere, selv om vi kanskje fortsatt har en sykdom, sier Hämäläinen.

Kan ha overføringsverdi til andre minoritetsgrupper

– Vi har foreløpig ingen kliniske undersøkelser å vise til om dette temaet, men vi har en teori om at joik kan brukes som et verdifullt element i en kulturtilpasset helsetjeneste, sier Frauke Musial. Hun er professor ved Nasjonalt forskningssenter innen alternativ og komplementær medisin (NAFKAM) og leder prosjektet om joik og helse, som Hämäläinen er sentral i.

Frauke Musial er professor innen helsetjenesteforskning - alternativ behandling (Foto: Vegard Sørnes / NAFKAM, UiT).

– Våre første pilotundersøkelser viser at det er et sterkt ønske fra målgruppen om at dette forskes videre på. Vi tror disse studiene også kan ha overføringsverdi til forskning på andre minoritetsgrupper. I et stadig mer flerkulturelt samfunn må vi spørre oss selv hvordan vi kan skape helsetjenester hvor hver enkelt opplever at de er trygge og at de blir sett, sier Musial.

Referanser:

S. Hämäläinen med flere: Sami yoik, Sami history, Sami health: a narrative review. International Journal of Circumpolar Health 2018, doi: 10.1080/22423982.2018.1454784.

S. Hämäläinen med flere: Yoik experiences and possible positive health outcomes: an explorative pilot study. International Journal of Circumpolar Health 2017, doi: 10.1080/22423982.2016.1271590.

Powered by Labrador CMS