- Tidsklemma kan gjøre småbarnsforeldre psykisk sterkere, mener Siw Tone Innstrand.
NTNU
Anne SliperMidlingjournalist i Gemini.no
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Senter for helsefremmende forskning
Senteret er et samarbeid mellom NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag, og huser 18 forskere som skal jobbe med temaene arbeidshelse, helse i livsløpet, helse i u-land og helse blant de som er syke. Forskerne skal studere friske for å hjelpe de syke.
- Hvis man lærer seg å trøste skrikende barn hjemme, så kan man lettere takle grinete kolleger på jobb. Sånne positive overføringer mellom jobben og hjemmet er hverdagen full av, og tidsklemma er ikke bare negativ.
Det sier Siw Tone Innstrand, forsker ved det nye Senter for helsefremmende forskning ved NTNU, som åpnet i går.
Mangelfull friskhetsforskning
- Det finnes nesten ingen forskning som ser på hva som gjør folk fornøyde og friske. Og de aller, aller fleste av oss er jo det, sier Innstrand.
Før forsket hun på utbrenthet i arbeidslivet, nå er det engasjement i arbeidslivet som er under lupen.
- Det er nettopp denne dreiningen fra å være problemfokusert til å se etter det positive som skal kjennetegne senteret. Vi ønsker å se etter hva som fremmer god helse, fremfor å se på hva som gjør folk syke, sier Innstrand.
Hun er glødende opptatt av hvordan en god balanse mellom arbeid og familie er byggesteiner for en sunn sjel i et sunt legeme.
Ansvar for egen helse
- Tradisjonelt har man vært veldig opptatt av tidsklemma, og hvordan folk slites mellom jobb og hjemme. Dette fokuset ønsker vi å snu, og heller se på hvordan livet hjemme og på jobb beriker hverandre, sier Innstrand.
Geir Arild Espnes er psykolog, professor i helsevitenskap og daglig leder av senteret. Han mener at det aller viktigste er å gi folk større tro på at de kan ta vare på seg selv.
- Folk må komme bort fra en tankegang om at det finnes et helsevesen som skal ordne opp når man blir syk, og over på et tankesett der enkeltindividet selv har kontroll og ansvar for sin egen helse.
- Vi skal forske på det som gir god helse, som for eksempel hva er motstandskraft, hva gir menneskelig styrke, hva er våre helseressurser, hva gir flyt, hva betyr kjærlighet, tro, optimisme, positivitet og håp, sier Espnes.
Senterets forskere skal også jobbe som rådgivere, og utvikle effektive tiltak for bedrifter eller kommuner som trenger hjelp til å fremme helse i sin organisasjon.