«Jeg er skeptisk til langtidseffektene av å tilføre kroppen fluor hver dag, selv om det er i små mengder», forteller en småbarnsmor til VG.

Hun har valgt å holde sine to døtre unna både tannkrem eller munnskyllevann med fluor, og det er hun ikke alene om. Tannlegeforeningen melder at flere har blitt skeptisk til fluor den siste tiden, til tross for at det er veldokumentert at fluor faktisk virker.

– Hvis folk kutter ut fluortannkremen, vil dette kunne føre oss flere tiår tilbake i tid, mener Linda Stein, førsteamanuensis ved Institutt for klinisk odontologi ved UiT – Norges arktiske universitet.

Hun er bekymret for at folkesykdommen karies skal blusse opp igjen. Det er ikke så veldig mange år siden det hørte til sjeldenhetene at man fikk beholde tennene hele livet. Gebiss var faktisk en vanlig konfirmasjonsgave. Det er nok de færreste av oss som ønsker oss tilbake til slike tilstander.

• Les også: Er fluor i tannkrem farlig?

Bedre tannhelse etter innføringen av fluor

På folkemunne sier vi at det er fluor i tannkremen, men hvis vi skal være helt korrekte, er virkestoffet det er snakk om natriumfluorid (NaF).

Natriumfluorid har lite å gjøre med den farlige gassen fluor vi av og til hører om og er heller ikke det samme som de skumle hormonforstyrrende fluorstoffene. Riktig nok er både fluor og fluorid skadelig i store doser, men da skal det veldig mye mer enn litt tannkrem til.

Og det er nettopp innføringen av tannkrem med fluorid på 1970-tallet vi kan takke for at vi fikk langt bedre tannhelse.

Vil leve naturlig

Stein har inntrykk av at det er veldig trendy med en livsstil der man foretrekker det som er økologisk og naturlig – der man unngår å tilsette kroppen stoffer man kanskje oppfatter som skadelig.

– Det er et paradoks at mange av de som vil unngå fluor og stoffer som de mener ikke er naturlige, ender opp med hull i tennene som må fylles av fyllingsmaterialer som er syntetisk framstilt, mener Stein.

I tillegg er hull en skade man må leve med resten av livet, og fyllmaterialene varer ikke evig. Etter noen år er det sannsynlig at man igjen må ta turen til tannlegen for å bytte ut fyllingen.

Feilinformasjon spres raskt

Vi bruker stadig mer tid på sosiale medier og er nesten alltid på nett. Resultatet er at både riktig og uriktig informasjon spres veldig raskt.

– Skeptikerne har alltid vært der, men nå når de plutselig ut med skremselspropagandaen til mange flere, mener Stein.

– Fluorskeptikerne har veldig bastant retorikk som gir inntrykk av at det de sier er sant og tilsynelatende viser de til veldig overbevisende vitenskapelig dokumentasjon. Men går man informasjonen deres nærmere i sømmene ser man at informasjonen deres ikke holder mål, forteller hun.

Stein forsker på hvordan vi oppfatter helseinformasjonen vi får. Nå er hun bekymret for at tannhelsepersonell ikke har vært flinke nok til å rette opp misforståelser og få frem rett informasjon.

– Kanskje har vi ikke vært flinke nok til å henge med i tiden, sier hun.

Ingen skadevirkninger

Både WHO, EU og helsemyndighetene i mange land har konkludert med at det ikke er noen holdepunkter for at anbefalt mengde med fluor har skadevirkninger. Stein forteller at den mengden fluor man finner i vanlig tannkrem befinner seg godt innenfor trygge grenser.

– Spør en tannlege eller tannpleier dersom du er i tvil.

Giftinformasjonssentralen kjenner ikke til at det har forekommet alvorlige forgiftninger i Norge etter inntak av fluorpreparater. Skulle uhellet likevel være ute og man er usikker på om barnet har fått i seg for mye, anbefaler Stein å ringe til Giftinformasjonssentralen.