Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Deprimerte norske fødende
Fem til ni prosent av norske barselkvinner får tegn på depresjon, avhengig av hvilken definisjon man benytter. Det antyder resultater fra en norsk studie.
Overført på hele landet innebærer det at det årlig er 3 000-9 000 kvinner som får en fødselsdepresjon.
I en ny studie har 158 kvinner vært under forskernes luper. Alle deltakerne fikk behandling for fødselsdepresjon, og en tredel rapporterte en sykehistorie som inkluderte spiseforstyrrelse.
I tillegg fortalte mange at de var blitt utsatt for fysisk vold eller seksuelt misbruk.
Forskerne mener dermed at en historie med slike traumer kan øke sannsynligheten for å utvikle depresjon i svangerskapet, eller like etter forløsning.
Samtidig kan det også være helt andre forklaringer på denne typen depresjon. Blant andre risikofaktorer er konflikter i parforhorholdet, tidligere dødsfall i familien og lav selvfølelse, opplyser Folkehelseinstituttet.
Søvnmangel har også vært lansert av forskere som en mulig forklaring.
Vil ha grundigere undersøkelser
Fødselsdepresjoner har fått mer oppmerksomhet de senere år. Likevel har fagfolk fortsatt begrenset kunnskap om tidlige faresignaler og årsaker.
I USA regner man med at én av ti kvinner opplever depresjon i svangerskapet eller rett etter fødselen.
Den norske andelen deprimerte barselkvinner kan være både en del lavere eller nærmest like høy - avhengig av hvilken definisjon på depresjon som brukes. (Se faktaboks).
- En undersøkelse av gravides mentale tilstand, som omfatter spørsmål om spiseeforstyrrelser, misbruk og andre faktorer, kan innlemmes i den eksisterende fødselsforberedende helsetjenesten.
- Det kan forhindre langvarige problemer for mor og barn, sier forsker Samantha Meltzer-Brody i en pressemelding.
Nå er håpet at sammenhengene de amerikanske forskerne rapporterer, skal være til hjelp for leger i arbeidet med å avdekke pasienter i risikosonen på et tidlig stadium.
Den nye studien er publisert i Journal of Women’s Health, og er utført av forskere ved Chapel Hill School of Medicine på University of North Carolina.
- Langvarige konsekvenser
Meltzer-Brody leder universitetets psykiatriprogram for perioden rett før og etter fødsel, og mener en ubehandlet fødselsdepresjon kan forårsaker et enormt stress i familien.
- Det kan få langvarige konsekvenser for barnet, sier hun, og viser blant annet til at barn av deprimerte mødre har økt risiko for selv å utvikle psykiske problemer senere.
Opp til 25 prosent av kvinner har opplevd fysisk eller seksuelt misbruk en eller flere ganger i løpet av livet, ifølge statistikk fra det amerikanske univeristetet.
6-8 prosent sliter på et eller annet tidspunkt med en spiseforstyrrelse.
Annonse
En sårbar tid
- Svangerskapet, og tiden etter, er en svært sårbar periode for kvinnen. Hun opplever raske endringer i kroppsform, hormonnivåer og vekt.
- Dette kombinert med at mange må gjøre større livsstilsendringer på veien mot tilværelsen som mor, kan være krevende for henne - særlig hvis hun har slitt psykisk tidligere, sier Meltzer-Brody.
Likevel; forskeren og legen mener graviditeten er en ideell tid for helsepersonell til å gripe inn og hjelpe kvinner til psykolog, hvis de trenger det.
- I svangerskapet er kvinner motivert til å gjøre endringer, påpeker hun.
