Skolenes arbeid med psykisk helse er under diskusjon. Flere forskjellige opplegg har vært i bruk. Tusenvis av smårollinger i Norge har stiftet bekjentskap med Zippy-programmet.

Blir barna bedre i stand til å mestre hverdagen etter å ha gjennomført det?

- Lærerne rapporterer om bedre klassemiljø og bedre faglig fungering. De mener tendenser til mobbing er redusert. Det ser ut til at elever som har brukt Zippy-programmet også blir mer aktivt støttesøkende, når de opplever problemer – de vet hva de kan gjøre når de blir lei seg eller opplever noe vanskelig.

Slik oppsummerer Solveig Holen de viktigste resultatene av evalueringen. Hun er forsker ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør).

Holen legger til at effektene er små, og at slike resultater alltid vil være forbundet med noe usikkerhet.

Sju år gamle informanter

Vel 1300 barn på andre klassetrinn deltok i studien, som var en spørreskjemaundersøkelse. De kom fra 91 klasser fordelt på 35 skoler i Østfold, Trøndelag og Bodø.

Antakelig er disse sjuåringene blant verdens yngste informanter som selv fylte ut spørreskjema, mener Holen.

Halvparten gjennomførte Zippy-programmet, resten utgjorde kontrollgruppen.

Ved hjelp av historier om pinnedyret skal barna gjennom forebyggingsprogrammet lære seg å utvikle sosiale ferdigheter og takle motgang og de skal øve på stressmestring. Slik skal barna få en bedre hverdag.

I spørreskjemaene opptrer et bredt utvalg figurer; tegninger av glade, triste, skeptiske, nysgjerrige og lure dyr skal hjelpe barna med å krysse av og sette ord på hvordan de har det.

Barna svarte på skjemaene under veiledning av lærer. I tillegg har både foreldre og lærere besvart spørreskjemaer om barna. Det har de gjort tre ganger: Like før Zippy-programmet ble tatt i bruk, like etter at opplegget på 24 skoletimer var avsluttet og ett år etterpå.

Bedre miljø og læring

- Lærerne og barna har forskjellige oppfatninger av hva de fikk ut av Zippy, sier Solveig Holen.

– Mens lærerne ser forbedring både i miljø og faglig fungering, synes ikke elevene det er noen forskjell. Dette kan skyldes flere ting. Med så små barn skal vi nok stole mer på lærernes vurdering. Mange barn har stor tiltro til hva de kan, og om de syntes alt var bra i utgangspunktet, var det kanskje ikke rom for forbedring.

- Når lærerne rapporterer om reduksjon i mobbing og bøllete oppførsel, er det grunn til å merke seg det. Et bedre miljø vil også på sikt føre til bedre faglig fungering.

- Det kan se ut til at Zippy-programmet har mer innvirkning på klassemiljøet enn på mestringsevnen, fortsetter Holen, som mener at lærernes holdninger kanskje endres like mye som elevenes.

Flinkere til å søke støtte

Også foreldrene ser endringer hos barna sine. De mener ungene ble flinkere til aktivt å søke støtte og hjelp i løpet av Zippy-perioden.

- Elevene selv mente at de i mindre grad tok til opposisjonelle strategier når de møtte motgang, som å hyle, skrike og skylde på andre. Det kan tyde på at de har lært seg andre og bedre måter å takle problemene på, forklarer Holen.

Studien viste at jenter mer enn gutter reduserte denne typen utagerende atferd i møtet med problemer, noe hun er overrasket over.

- Jenter bruker ofte få opposisjonelle strategier i utgangspunktet. Vi kan lure på om det er bra at de bruker dem enda mindre, sier Holen.

Liten, men god effekt

Effekten av Zippy-programmet på mestringsstrategier er likevel ikke overveldende. Den er liten, men positiv, slår Holen fast.

Resultatene viser også at de vanskene noen barn kunne slite med i klassene, fikk mindre negativ innvirkning etter at programmet var gjennomført. Ellers var det få utslag i forhold til kjønn og sosioøkonomisk status.

Populære program bør evalueres

Holen mener det er viktig å evaluere Zippy-programmet, fordi det er så mye brukt.

- Zippy er et såkalt universelt program og altså bredt anlagt, det skal favne alle. Derfor er det viktig å vite om det har en positiv innflytelse på elevene.

Hun oppsummerer at Zippy kan være et godt verktøy for skolen i forhold til å jobbe systematisk med klassemiljø, støtte og problemløsning.

All forskning viser at systematikk er viktig, ifølge Holen. De grunnleggende trekkene ved de forskjellige programmene er ofte ganske like, og det finnes mange programmer.

- Derfor må skolene finne det beste i forhold til hva de ønsker å arbeide med –for eksempel klassemiljø, mobbing eller andre områder. Men de bør altså velge et program som de vet virker, avslutter Holen.