Økonomiske incentiver rettet mot helsepersonell kan også ha effekt og bidra til kvalitetsforbedring i helsetjenesten, for eksempel ved at leger i større grad fremmer forebyggende helsetiltak.

Dette er de mest positive resultatene fra Kunnskapssenterets oppsummering av forskning på effekter av såkalt resultatbasert finansiering.

Bildet er nemlig ikke entydig positivt, og forskere bak oppsummeringen peker på at løftene også kan få uønskede virkninger.

Har slike tiltak noe for seg?

- Det er gjennomført for få gode effektevalueringer til at man med sikkerhet kan forutsi effektene av slike ordninger, konkluderer Andy Oxman og Atle Fretheim ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Forskerne har vurdert systematiske kunnskapsoppsummeringer om effekter av forskjellige former for resultatbasert finansiering på oppdrag fra Norad.

- Det er holdepunkter for at økonomiske incentiver som rettes mot mottakere av helsetjenester eller mot den enkelte helsearbeider kan være effektive på kort sikt for enkle, avgrensede og klart definerte atferdsmål, mener forskerne.

Øker gapet mellom fattig og rik?

Men; det er risiko for uønskede virkninger som korrupsjon, byråkratisering, prioritering av pasientgrupper som gir størst økonomisk uttelling på bekostning av andre grupper - og økt gap mellom fattige og rike.

Man vet også lite om virkninger av resultatbasert finansiering over tid. Det samme gjelder effekter av slike ordninger når de rettes mot organisasjoner eller helsesystemer, for eksempel et sykehus eller helsemyndighetene i et område.

- Fordi det mangler solid kunnskap om effekter, kostnadseffektivitet og risiko for uønskede virkninger ved bruk av økonomiske incentiver, bør innføring av slike ordninger følges nøye for avgjøre om incentivene virker slik de var tenkt eller ei, sier Andy Oxman, rapportens førsteforfatter.

Hersker optimisme

Resultatbasert finansiering går i korthet ut på at man gir penger eller materielle goder til pasienter, helsepersonell, institusjoner eller myndigheter for å oppnå helsemål.

Det hersker stor optimisme rundt bruk av resultatbasert finansiering som virkemiddel for å oppnå FNs helserelaterte tusenårsmål, og Norge spiller en sentral rolle i å fremme ordningen.

Behov for grundig evaluering

I tillegg til systematiske oversikter, så forskerne nærmere på fire evalueringer av resultatbasert finansiering fra lav- og mellominntektsland.

Evalueringene ga holdepunkter for at resultatbasert finansiering blant annet kan ha bidratt til at flere kvinner føder ved akkrediterte fødselsinstitusjoner i India, og til økt vaksinasjonsdekning.

I alle disse tilfellene var finansieringsordningen en del av en større pakke av ulike tiltak. Det er derfor ikke mulig å si i hvilken grad resultatbasert finansiering førte til de observerte forbedringene.

- For å skille ut virkningene av økonomiske incentiver fra en større pakke av tiltak må det gjennomføres grundige evalueringer.

- Et randomisert forsøk er den ideelle metoden for slike evalueringer, fordi man da kan kontrollere for de mange tenkelige og utenkelige faktorene som kan innvirke på resultatene, sier Oxman.

Les mer:

Rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten finner du her.