Å endre livsstil er ikke enkelt. Så da kan kanskje to råd virke lite og svært overkommelig, men for mange nordmenn vil nok rådene by på litt problemer.

– Det første rådet mitt er: Ikke røyk! Vi vet nå at summen av all sykdom som røyk forårsaker, er så stor at vi anser det som veldokumentert at røyk er helseskadelig. Og det finnes ingen studier som viser at det er fordelaktig å røyke, sier Eiliv Lund.

Han er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø (UiT) og leder Kvinner og kreft-studien i Norge hvor 172 000 kvinner deltar.

Ifølge Folkehelseinstituttet røyker en tredjedel av den voksne befolkninga i Norge, enten daglig eller av og til. Andelen er imidlertid på vei ned.

Røyking øker blant annet risikoen for de store folkesykdommene; hjerteinfarkt og andre karsykdommer, kreft og lungesykdommen KOLS.

For Lund er det et paradoks at vi for eksempel bruker store ressurser på å fjerne asbest fra tak og husvegger for å forhindre kreft, når vi ikke har klare data på hvor stor helsegevinsten er.

Sofrosyne

Det andre rådet for å unngå livsstilssykdom er egentlig ikke noe nytt. Det er noe vi har visst i 2500 år.

– De gamle grekerne Platon og Aristoteles hadde et eget ord for det: sofrosyne. Det kan oversettes til måtehold på norsk. Eller den gylne middelvei om man vil, forteller Lund.

Hva innebærer så den gylne middelvei når det for eksempel gjelder kosthold?

– I praksis vil det si at man kan spise noe av alt; grønnsaker, fisk og kjøtt. Det tradisjonelle franske kostholdet er et godt eksempel, for de spiser jo veldig variert. Men porsjonene er små.

– Det norske kostholdet inneholder litt for mye fett. Vi burde spise mer grønnsaker og fisk, sier Lund.

Kroppen er fleksibel

Det handler stort sett om å finne en rimelig balanse, mener Eiliv Lund. Kroppen vår har en utrolig evne til å omgjøre det vi putter i den. Og kroppen er fleksibel, så den tåler svingninger.

Altså at det noen ganger blir litt mye av noe, og litt lite av noe. Men i det store og hele liker den balanse.

– Det betyr blant annet at vi ikke må drikke for mye alkohol. Men i Norge har vi en tendens til å kjøre i oss støtdoser av alkohol, slik at vi blir fulle. Det er selvsagt ikke sunt. Å vise måtehold er for eksempel å bare drikke litt vin.

– Hvor mye er litt vin?

– For kvinner vil det si maks et glass om dagen. Menn tåler mer, kanskje to glass. Røyking er forresten den eneste aktiviteten hvor vi vet at den gylne middelvei ikke fungerer, legger Lund til.

Trening uten mening?

Hva med trening? Hvor mye må man for eksempel løpe?

– Hvorfor skal du løpe? Bevegelse er helt klart bra, men det er fremdeles uklart hvor mye vi må bevege oss for å få en helseeffekt. Man kan jo spørre seg hva det er med de som har blitt gamle i vårt samfunn – hvorfor har de nådd en alder av 90 år? De har neppe jogget så mye, men de har hatt jobber som har holdt dem i jevn aktivitet. Det er rett og slett omstridt hvor mye man har igjen for å trene, sier Lund og fortsetter:

– Det vi vet er at kroppen liker å være i bevegelse, og vi har registrert økt dødelighet hos de som sitter for mye stille. Hvis du trener så mye at du svetter og får økt puls, så vil formen din uten tvil bli bedre og du orker mer. Men lever man noe lenger? Det har vist seg vanskelig å bevise. Onde tunger vil si at den tida du eventuelt tjener på å trene, er den tida du har brukt på å trene. Nei, gå til og fra jobb – det holder nok lenge.

Helsedirektoratet er ikke uenig. De anbefaler at voksne driver fysisk aktivitet med moderat intensitet minimum 30 minutter daglig, for eksempel i form av en tur med rask gange der en blir varm og får økt puls.

Har god helse

Over halvparten av voksne har en sykdom eller skade. Til tross for sykdom, skavanker og funksjonsproblemer sier åtte av ti at de har god helse, skriver Statistisk Sentralbyrå (SSB). Noen sykdommer øker likevel i utbredelse, blant annet kreft:

– Antall krefttilfeller øker i Norge, og det er fordi livsstilen vår har endret seg. Vi er for overvektige, vi røyker, vi får barn sent i livet, vi spiser hormoner og drikkevanene våre har endret seg, sier Lund.

Få tre–fire barn

For at kvinner skal minimalisere risikoen for kreft i bryster, livmor, eggstokker og livmorhals, kan de i alle fall ikke sitte på latsiden.

Straks etter puberteten bør de nemlig få mange barn - og gjerne ti etter hverandre. Alle bør amme. To barn kan nok høres ut som en gyllen middelvei for de fleste, men er egentlig ikke det:

– Vi er det eneste dyret som kan befruktes året rundt, så vi er skapt til å lage mange barn. Tidligere fødte man jo ofte, selv om man ikke hadde så mange barn ettersom spedbarnsdødeligheten var høy.

– Men dersom vi ser på dødelighet av alle årsaker, så er det best å få tre-fire barn – og gjerne føde dem sent i livet. Det skyldes at mange svangerskap og fødsler øker risikoen for en del andre dødsårsaker, så da er det straks litt mer sofrosyne også her.

– Dessuten bør vi ha minst mulig antall sexpartnere for å redusere risikoen for livmorhalskreft forårsaket av virus, sier Lund.

Kan ha litt fett

Til slutt noe vi alle har fått høre utallige ganger: Vi bør ikke bli for overvektige.

For mye fett på kroppen er assosiert med flere livsstilssykdommer, som diabetes. Nyere tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at sju av ti nordmenn er overvektige.

– Du bør holde deg passe slank, men ikke for slank. En kvinne i overgangsalderen kan for eksempel godt ha litt fett på kroppen, det er ikke noe farlig. Å ha litt ekstra er faktisk sofrosyne når man har tippet 50 år, avslutter Eiliv Lund.