Personer med psykisk sykdom legger ofte på seg i forbindelse med sykdommen og medisineringen, og det er sannsynligvis én av årsakene til at de lever 15 år kortere enn gjennomsnittet. Dessverre ser det ikke ut til at livsstilsintervensjoner hjelper pasienter med psykisk sykdom med å slanke seg, viser ny gjennomgang av forskningen.
Personer med psykisk sykdom legger ofte på seg i forbindelse med sykdommen og medisineringen, og det er sannsynligvis én av årsakene til at de lever 15 år kortere enn gjennomsnittet. Dessverre ser det ikke ut til at livsstilsintervensjoner hjelper pasienter med psykisk sykdom med å slanke seg, viser ny gjennomgang av forskningen.

Å oppfordre personer med alvorlig psykisk sykdom til å gå ned i vekt kan være skadelig

Det hjelper ikke med intervensjoner som forsøker å få mennesker med alvorlig psykisk sykdom til å slanke seg og leve sunnere. Derimot kan det føre til en ytterligere knekk når man igjen mislykkes med noe, viser forskningen.

Publisert

Det er vanskelig å legge om livet sitt til det sunnere og fastholde et vekttap. Det måtte lege og forsker Helene Speyer selv innrømme i 2016.

Som ph.d.-student forsket hun på effekten av livsstilsintervensjoner til pasienter med alvorlig psykisk sykdom – for eksempel schizofreni og alvorlig depresjon. Det er pasienter som ofte er mer overvektige og lever kortere enn resten av befolkningen.

Til Speyers overraskelse viste livsstilsintervensjonene seg å ikke ha effekt på pasientenes vekt.

Men jo mer hun tenkte over resultatet, desto mindre overraskende var det. Speyer måtte innrømme at hun flere ganger selv hadde prøvd og feilet med å få en rutine med faste løpeturer og med å oppnå et varig vekttap. Så hvorfor skulle folk som i tillegg strever med en alvorlig psykisk lidelse, slik som schizofreni og depresjon, kunne gjøre det bedre?

Bak den nye forskningsgjennomgangen

Forskerne gjennomgikk 41 RCT-studier (randomiserte kliniske forsøk), basert på til sammen 4267 forsøksdeltakere.

De gjennomførte en metaanalyse av studiene som viste at livsstilsintervensjoner førte til en gjennomsnittlig reduksjon av kroppsvekt på om lag 0,6 poeng på BMI-skalaen, men at det ikke var et varig vekttap.


Kilde: Psychotherapy and psychosomatics

– Mange vet at det er veldig vanskelig å holde et vekttap. Man faller raskt tilbake på sine gamle rutiner og den gamle vekten, sier Speyer, som i dag er lege ved Psykiatrisk Center København.

Intervensjoner hjalp ikke

Livsstilsintervensjoner er et vanlig redskap for å forbedre helsen hos ulike deler av befolkningen, så for å være helt sikker på konklusjonen har Speyer og hennes danske kolleger nå gjennomgått den samlede forskningen på området i et såkalt systematisk review med metaanalyser av de samlede resultatene.

Gjennomgangen viser det Speyer ante noen år tidligere: Livsstilsintervensjoner har ikke en betydelig effekt på vekten hos pasienter med alvorlig psykisk sykdom.

Gjennomsnittlig går pasientene ned om lag 0,6 poeng på BMI-skalaen – det er så lite at det ikke har en helsegevinst, mener den danske forskergruppen.

«Det har vært en debatt om effekten av livsstilsintervensjoner, og vi må bare si nå at det ikke er tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon til å si at det virker. I tillegg er det en fare for å gi pasientene nye byrder med fokus på vekt, helse og fysisk aktivitet.»

– Vi skal ikke gjøre noe som sannsynligvis ikke virker, og som kanskje er skadelig, sier Speyer, som er hovedforfatter av gjennomgangen som er utgitt i tidsskriftet Psychotherapy and Psychosomatics.

Lege Michael Eriksen Benros har lest artikkelen, og kan gjenkjenne resultatet:

– Det er et god gjennomført review, som illustrerer hvor liten effekt livsstilsintervensjoner har på vekttap hos pasienter i psykiatrien. Det har også liten effekt utenfor psykiatrien, sier Benros, som er forskningsleder ved Psykiatrisk Center København. Han har ikke bidratt til forskningsarbeidet.

– Kanskje det vil være annerledes hvis man med individualiserte tilbud fokuserer på de som er særlig motivert, eller bruker forebyggende innsats, fortsetter Benros.

BMI-skalaen

BMI står for Body Mass Index, er en måte å finne ut om man er overvektig eller undervektig.

BMI-tallet regnes ut ved å se på forholdet mellom vekt og høyde. Vekt (kilo) dividert med høyde (meter) oppløftet i annen.

BMI er bare veiledende, og det kan skje at man befinner seg i en kategori, for eksempel overvektig, uten at man i praksis er det.

Hvis tallet som forholdet mellom vekt og høyde, er:

  • mindre enn 18,5, er du undervektig
  • mellom 18,5 og 25, har du normal vekt
  • mellom 25 og 30, er du overvektig
  • over 30, er du alvorlig overvektig

Kvalitetsforskning mangler

Man bør imidlertid være forsiktig med å konkludere foreløpig, mener professor Bente Klarlund. Studiene som er med i forskningsgjennomgangen, kan være «partiske».

«Forskerne skriver selv at de studiene som metaanalysene bygger på, har høy risiko for partiskhet», skriver Klarlund i en e-post. «Metaanalysen sier bare noe om livsstilsintervensjoner rettet mot vekttap, ikke andre typer livsstilsintervensjoner», skriver Klarlund. Hun er professor og leder av Center for Aktiv Sundhed. Hun har ikke bidratt til forskningsgjennomgangen, men forsker selv på området.

Forskningens partiskhet betyr bare at det er enda mer grunn til å holde igjen med livsstilsintervensjonene før vi har bedre dokumentasjon, mener Helene Speyer.

– Partiskhet faller som regel ut til det positive, ettersom både pasienter og veilederne ønsker at innsatsen skal ha effekt. Så hvis det farger resultatet, så er det som støtte for livsstilsintervensjoner. Problemet med denne typen forskning er også at det er relativt få mennesker med i forsøkene, og statistikken kan derfor lett bli påvirket av tilfeldigheter. Det understreker bare at vi ikke vet om livsstilsintervensjoner er gunstig eller skadelig, sier Speyer.

Psykisk sykdom tar på

Det er imidlertid god grunn til å hjelpe pasienter med psykisk sykdom med å slanke seg hvis man kan, mener Helene Speyer. Noen preparater som brukes mot alvorlige psykiske lidelser, kan gi en markant vektøkning og føre til en rekke livsstilssykdommer, som type 2-diabetes og økt blodtrykk.

Det er sannsynligvis en del av forklaringen på hvorfor studier gang på gang viser at psykiatriske pasienters gjennomsnittlige levealder er mye lavere enn hos resten av befolkningen – opp mot 15 færre leveår.

– Hvis det er pasienter som ønsker å slanke seg, mener jeg at vi skal kunne tilby adgang til treningsrom og oppfølging fra fagfolk. Det er et tilbud vi bør kunne gi, men ikke noe som alle skal følge til punkt og prikke, sier Helene Speyer.

Sunn livsstil kan kanskje motvirke psykiske lidelser

Betennelsesstoffer kan være involvert i flere psykiske lidelser, inkludert depresjon og schizofreni, viser dansk forskning. Samtidig har en rekke studier vist at en sunn livsstil – trening, grønnsaker og lav vekt – kan redusere inflammasjonsnivået i kroppen.

Det er derfor en nærliggende tanke at hvis man kan få gang i sunn livsstil, vil man også kunne redusere symptomer og risiko for å få tilbakefall.

– Vi kan se at folk med en aktiv og sunn livsstil i mindre grad får psykiske lidelser, men vi vet ikke med sikkerhet om det er den sunne livsstilen som har den forebyggende effekten. Dyremodeller peker imidlertid på en mekanisme som kobler psykisk sykdom med inflammasjon i kroppen, sier Michael Eriksen Benros.

videnskab.dk har tidligere skrevet om at styrketrening hjelper mot depresjon. Én av forklaringene er at fysisk aktivitet ser ut til å senke nivået av inflammasjon i kroppen. Dyrestudier peker på at inflammasjonen kan drive molekylære prosesser som reduserer effekten av signalstoffet serotonin i hjernen og altså gi symptomer på depresjon.

– Det er fortsatt usikkert akkurat hvor stor effekt fysisk aktivitet har på psykiske lidelser, men på papiret vil det ha en positiv effekt. Det er imidlertid ikke mye som tyder på at livsstilsintervensjoner er spesielt effektive når man først har sykdommen, men en sunn livsstil og kost samt sosiale relasjoner er fortsatt legens beste råd til å forebygge sykdommer, sier Michael Eriksen Benros.

Fokus på livsstil kan belaste folk med psykisk sykdom

Her kan man spørre seg selv hvorfor ikke bare bruke livsstilsintervensjoner – for de fleste vil det kanskje ikke hjelpe, men for noen få kan det kanskje gagne og hjelpe til en sunnere livsstil. Hva kan det skade?

En hel del, er svaret fra Ane Moltke, ekstern førsteamanuensis ved Roskilde Universitet. Hun har ikke bidratt til den nye forskningsgjennomgangen, men har selv forsket på området.

Hun har fulgt de personene med schizofreni som deltok i livsstilsintervensjonen CHANGE i hverdagen og betraktet hvordan det har gått når de har satt seg mål om å slutte å røyke eller begynne å trene.

– Det er veldig god grunn til å hjelpe folk med psykiske lidelser med å slanke seg og leve lenger. Det er de ofte opptatt av det selv, men dessverre kan det føre til at de opplever nye nederlag.

– Når fagfolk fokuserer på kroppsvekt og røyking, kan det bidra til den følelsen de allerede kan ha – nemlig at de føler det er noe galt med dem, og at et befinner seg utenfor resten av samfunnet. Det kan få dem til å isolere seg ytterligere, sier Moltke.

– Jeg fulgte blant annet en veldig målrettet person. Han hadde tidligere klart å slanke seg, men hadde lagt på seg igjen nesten med en gang. Som et ledd i intervensjonen hadde han imidlertid satt seg som mål å endre livsstil. Han fikk et psykisk sammenbrudd og kunne ikke leve opp til planene om livsstilsendring. Da mistet han troen på seg selv. Det var ganske voldsomt å være vitne til.

Fokuser på livskvalitet framfor helse

Spørsmålet er hva helsepersonell bør gjøre for å hjelpe pasienter med psykisk sykdom.

– Vi bør møte folk som individer, lytte til dem og finne ut hva de ønsker seg. I min studie opplevde jeg hvordan folk som fikk støtte til å nå egne mål, fikk det bedre. Det kunne være noe så enkelt som at de fikk hjelp til å komme utenfor leiligheten eller til å delta i en sosial aktivitet, sier Moltke.

– Vi vet at det er sosioøkonomiske faktorer som øker risikoen for fysisk sykdom og tidlig død, slik som ensomhet og ulikhet, når man ser på adgangen til behandling for fysiske sykdommer. Derfor tror jeg at det er verdt i høyere grad å fokusere på tiltak som minimerer disse faktorene og dermed reduserer ulikheten i helse.

Mindre medisiner kan kanskje hjelpe

En annen måte å hjelpe pasientene til å få en sunnere vekt er at man som lege hjelper pasientene med å trappe ned på medisiner, som øker risikoen for vektøkning, når de først er stabilisert og uten symptomer, foreslår Helene Speyer.

– Det er særlig antipsykotiske medisiner som kan få pasienter til å legge på seg, men det er også en effekt fra legemidler mot for eksempel depresjon. Vi kjenner ikke presist mekanismen, men noen legemidler synes å påvirke metthetsfølelsen.

– Det er også en del psykiatriske pasienter tar flere legemidler, og da er det vanskelig å si hvilket preparat som egentlig fører til vektøkning. Men det er imidlertid ganske tydelig å se at det skjer et skifte når de begynner på medisiner. Vi har sett pasienter legge på seg 50 kilo i løpet av en innleggelse, sier Speyer.

– Det er også tydelig at pasientene går ned i vekt når de trapper ned på medisinene, noe som selvfølgelig også henger sammen med at det er perioder der de har det bedre psykisk. Vi mangler bare klare retningslinjer og forskning som viser oss hvordan vi skal styre nedtrapping av behandlingsdose hos psykiatriske pasienter.

Referanse:

Helene Speyer mfl: «Lifestyle Interventions for Weight Management in People with Serious Mental Illness: A Systematic Review with Meta-Analysis, Trial Sequential Analysis, and Meta-Regression Analysis Exploring the Mediators and Moderators of Treatment Effects», Psychotherapy and Psychosomatics, 2019. doi: 10.1159/000502293 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.