Opplever du hjertestans, vil det antakelig finne sted etter en lengre kuldeperiode, på en dag med minst 10 minusgrader. Dessuten har det falt snø, og det er tidlig ettermiddag.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
“Det blir vedvarende kaldt i perioden. Temperatur siste 14 dager: minus 10 grader. Mot kvelden fare for kraftig snøfall. Vedvarende utover natten og morgendagen. Temperatur i morgen klokka åtte: minus 10 grader.”
Dette er værmeldingen ambulansetjenesten på et sykehus burde frykte mest. Dette er ikke spådomskunst, men statistikk.
- På denne teoretiske dagen, mellom klokka tolv og klokka seksten, finner vi 30 til 40 prosent flere tilfeller av hjertestans enn gjennomsnittet for årets resterende dager, sier Eirik Skogvoll.
"Overlege og forsker Eirik Skogvoll har praktisk erfaring med hjertestans som anestesilege ved St Olav Hospital. Her foran en vanlig hjertestarter på Akutten i Trondheim. Foto: Tor H. Monsen"
Han er anestesilege ved St. Olavs Hospital i Trondheim og har selv vært med i ambulansene. På NTNU er han førsteamanuensis, og har publisert resultatene fra et forskningsprosjekt sammen med Jan Terje Kvaløy ved Universitetet i Stavanger. Kvaløy er statistikeren i teamet.
- Jo kaldere, jo verre
Sammen har de to sett på det nøyaktige tidspunktet for 944 tilfeller av rapporterte hjertestans i Trondheimsområdet, der det ble ringt etter ambulanse, over en periode på ni år. De så utelukkende på hjertestans forårsaket av kardiale - eller hjertemedisinske - forhold, og luket bort tilfeller forårsaket av eksterne faktorer, som drukning, forgiftning, trafikkulykker og lignende.
Da forskerne sammenstilte tidspunktene for hjertestans med data om temperatur, vindretning, vindhastighet, lufttrykk, luftfuktighet og nedbørsmengde, fant de en klar sammenheng:
- Jo kaldere, jo verre er hovedregelen, sier Skogvoll.
Tilsvarende sank tilfeller av hjertestans ved stigende temperaturer. Men ekstreme temperaturer kan ikke forskerne si noe sikkert om.
- Statistisk sett har vi for få kalde dager under minus 15 og varme dager over 20 pluss, sier Skogvoll.
Å oppleve hjertestans er også mer sannsynlig etter snøfall. Sammenhengen mellom nedbør generelt - dvs. regn og snø - og tilfeller av hjertestans var også til stede, men mindre signifikant. Vind, relativ fuktighet og lufttrykk hadde ingen innvirkning av betydning.
Flytte til Spania?
Betyr dette at kulden medfører hjertestans, og botemiddelet er å flytte sydover? Nei, statistikken kan ikke si noe om årsakssammenhengen. Kulde og snø er i denne sammenhengen muligens en utløsende årsak, selv om forskerne ikke kan si noe sikkert om det heller. Kvaløy og Skogvoll har gjort en epidemiologisk - eller sykdomskartleggende - studie, som bare kan gi en pekepinn på årsaksforhold.
- Dette er et numerisk estimat på temperaturens betydning. Sammenhengen er bombesikker, men det betyr ikke annet enn at sannsynligheten for at sammenhengen skyldes tilfeldigheter, er lik null, sier Skogvoll.
Fellesnevneren er temperaturer. Både oppover og nedover kvikksølvet. Skogvoll antar man ville funnet tilsvarende statistiske sammenhenger mellom temperatur og hjertestans i sydlige land, men med motsatt fortegn på gradestokken.
For ordens skyld: Mellom 70 og 75 prosent av alle tilfeller av hjertestans skyldes kardiale forhold, mens mellom fem og ti prosent er resultat av lungesykdommer og blodpropper. Ytterligere fem til ti prosent skyldes andre interne eller eksterne forhold.
Spesialdesignet
Annonse
- Dette er i hovedsak en metodologisk undersøkelse. Vi har nyutviklet et statistisk verktøy for medisinsk bruk. Datasettet er bare ett eksempel på anvendelsen, sier matematikeren Kvaløy.
Den statistiske modellen kan kalles en “kovariatsordning”, hvor værdata er variablene som det undersøkes betydningen av. Modellen er spesialdesignet av Kvaløy, med hjelp av professor Bo Lindqvist ved NTNU.
