Pass på ørene dine på festival i sommer

Hvis ørene dine ikke får hvile etter flere dager med høy musikk, kan du få varige skader. Nå reiser forskere rundt og måler støy på musikkfestivalene i sommer.

I august skal forskerne måle støynivået på Øyafestivalen i Oslo. (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix)
I august skal forskerne måle støynivået på Øyafestivalen i Oslo. (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix)

Støyplager:

Den støyplagen som oppleves av en person kan beskrives med et tall mellom null og en, såkalt «plagegrad»: 0= overhodet ikke plaget og 1= den sterkeste plage man kan tenke seg (voldsomt plaget).

Hvis man summerer plagegradstallet for alle som er utsatt for støy, får man det som kalles «støyplageindeks», SPI. For veitrafikkstøy i Norge finner vi SPI til ca 500.000. I dette tallet inngår alle grader av plage.

Samfunnskostnadene forbundet med dette er beregnet til 18.000 NOK pr år for 1 SPI. Totalt blir det 9 milliarder pr år.

Du kan lese mer om støyplageindeksen hos blant annet  www.ssb.no

Sommertid er festivaltid. I år som i fjor strømmer tusenvis av oss til Øya, Hove, Roskilde og Pstereo for å nyte stemninga og musikken.

Men hva skjer egentlig med ørene våre når vi står midt i larmen?

Forsker og akustiker Tron Vedul Tronstad er blant dem som er over gjennomsnittet opptatt av hva som skjer med øret når vi utsetter det for støy og høye lyder.

Målet med forskningen hans er å avdekke hva som faktisk gir hørselsskade. I fjor var han på plass med sitt måleutstyr under UKA-festivalen i Trondheim. I sommer samler han data ved to musikkfestivaler.

Nylig var han på Hovefestivalen utenfor Arendal, og i august står Øyafestivalen i Oslo for tur. Og det er deltakerne som er forskningsobjekter.

Bomull i ørene?

Utstyrt med små, men supersensitive mikrofoner festet på skuldrene, blir et knippe festivaldeltakere sendt ut på oppdrag: Jobben er å overvære konsertene, og å levere utstyret til avlesning i en bobil etterpå.

I tillegg skal de gjennomføre hørselstester både før og etter konsertene.

Informasjonen fra eksperimentet vil vise hvordan øret faktisk reagerer på denne type eksponering. Flere dager med konserter, som det er på disse festivalene, kan gjøre at hørselen ikke klarer å restituere seg helt.

Dette kan føre til større hørselsendringer enn bare én konsert.

– De fleste har opplevd følelsen av å ha “bomull i ørene” etter konserter. Disse dottene er egentlig en midlertidig hørselsendring som går bort hvis man lar hørselen hvile etterpå, sier Tron Vedul Tronstad.

– Spørsmålet er om mengden bomull kan bli større hvis man ikke lar hørselen hvile helt før man eksponerer den igjen.

Følger festivaldeltakerne

Forhåpentligvis klarer hørselen fortsatt å kvitte seg med all bomullen, men det kan ta lengre tid.

Dette skal forskerne får klarhet i ved å følge festivaldeltakere tett med eksponerings- og hørselsmålinger.

Etter at festivalsommeren er over og høstsemesterets alvor har begynt å innta Skole-Norge kommer studiedeltakerne igjen til å bli hørselstestet for å se om hørselen har tatt permanent skade av festivallivet.

– Men vi forventer ikke å finne noen permanente skader, legger han til.

Døende gresshopper

– Men hvorfor er du så interessert i hvordan ørene våre har det på en konsert som ikke varer mer enn et par timer?

– Det vi vet er at vi faktisk skades av høy lyd, men ikke hvordan dette skjer. I jakten på mer kunnskap om det har vi gjort målinger av hørselen til 13 funksjonærer før og etter alle konsertene under UKA i Trondheim fjor, sier forskeren.

– Det vi så er at hørselen til alle påvirkes i negativ retning, men at det er snakk om midlertidige skader. De fleste fikk bare dotter i ørene etter konsertene.

Noe som bekymrer forskerne mest er imidlertid ikke konserter alene, men ungdommens musikk- og dataspillvaner.

Mange går konstant med lyd på ørene. I dag vet vi for lite om hva det gjør med hørselen vår.

– Det blir jo sagt at når vi blir eldre dør gresshoppene – underforstått at vi ikke lenger klarer å høre lyden av dem. Det vi er redde for er at gresshoppene skal dø før tida, som et resultat av våre moderne musikk- og lydvaner, sier Tronstad.

– Det vi ser at stadig flere får skader som for eksempel tinnitus – som best er kjent som øresus.

Tron Tronstad i SINTEF laster ned lyddata etter en konsert under studentfestivalen UKA i Trondheim. (Foto: Thor Nielsen)
Tron Tronstad i SINTEF laster ned lyddata etter en konsert under studentfestivalen UKA i Trondheim. (Foto: Thor Nielsen)

Tinnitus oppleves som en konstant pipelyd i øregangen. Men lyden er ikke reell. Det er rett og slett nervene som spiller hjernen et puss: De fyrer av signaler som hjernen oppfatter som lyd, forklarer Tronstad.

En generasjon av hørselsskadde?

Med hørselsskader følger store kostnader, både for de som rammes og for samfunnet. Faktisk så er samfunnskostnadene forbundet med støy og hørselsskader beregnet til ni milliarder kroner per år, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Derfor er det er nødvendig å forske mer på hva vi faktisk tåler av lyd, mener Tronstad.

–Er retningslinjene som i dag brukes i arbeidsmiljøsammenheng gode nok? Hvorfor er det store individuelle forskjeller på hva vi tåler eller ikke? Og kan vi gjøre noe for å forebygge eller bidra til raskere restitusjon, etter å ha blitt utsatt for høy lyd?, spør forskeren.

Øret er til en viss grad som en muskel. Det kan reparere seg selv om det får hvile. Såfremt lydeksponeringen ikke har vært så kraftig at skaden blir permanent.

Skjer det, må vi leve med skaden livet ut.

Vi vet også at lyd påvirker øret selv om den ikke er høy. Jevn lyd over lang tid kan være like skadelig som høy lyd i kort tid, forklarer Tronstad og legger til at amerikanske forskere nå jobber med å utvikle kosttilskudd som skal hjelpe til med restitusjon og forebygging.

Marsvin på superdiett

Ved University of Florida er et knippe forskere opptatt med å teste ut om enkelte typer antioksidanter har gunstig påvirking på hørsel. Så langt har de gjort forsøk med marsvin som virker lovende, og nå er de i gang med forsøk på mennesker.

– Uansett vil aldri kosttilskudd kunne hindre skader som oppstår av ekstrem lyd-påvirkning. Men i framtida kan vi kanskje kjøpe konsertpotetgull tilsatt stoffer som skal virke positivt på de ørsmå hårcellene i sneglehuset innerst i øret for å både forebygge og lette restitusjon, sier Tron med et glis.

Selv har han planer om å få inn spørsmål om kosthold og hørselsskader i den nye helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag ( HUNT 4) for å vite mer om nettopp sammenhengen mellom mat og hørselsskader. En tur til forskerne i Florida står også på arbeidslista.

Stress øker faren for skade

Noe forskerne vet kan øke faren for skade på øret, er stress. Når kroppen utsettes for stress øker kroppen produksjonen av såkalte frie radikaler. Dette er molekyler som kan skade cellene i kroppen og som også er knyttet til hørselsskade.

Dette tror forskerne kan gjør at høy lyd kan oppleves forskjellig, og gi ulik skade.

– Om man er på en konsert og er avslappet og nyter musikken, ser det ut til at vi tåler mer enn om vi utsettes for samme lydnivå i form av uønsket høy lyd, forklarer forskeren.

Så når du rusler nynnende ut i sommernatta etter en fantastisk festivalopplevelse og jakten på et nachspiel, er det en viss sannsynlighet for at Tron Vedul Tronstad setter kursen en helt annen vei: Til laben - med ferske lyd-data fra festivalsommeren.

Powered by Labrador CMS