- Livstruende bakterier som ikke lar seg knekke av antibiotika er et stort og økende problem. Skal vi snu denne utviklingen må vi ta i bruk kunnskap fra moderne genteknologi, sier Sørum.

Han presenterte ny forskning om antibiotikaresistente bakterier på Forskningsrådets bioteknologikonferanse nylig

Ukritisk omgang med antibiotika

- Oppdagelsen av penicillin i 1928 var et gjennombrud i kampen mot dødbringende infeksjoner. De første tegn til at bakteriene var i ferd med å utvikle motstandsdyktighet mot antibiotika så vi på slutten av 1950-tallet. Men det er først i de senere år at konsekvensene av vår ukritiske omgang med antibiotika for alvor har vist seg - blant annet i form av multiresistente bakterier, sier Sørum.

- Tuberkulose er ett eksempel på en sykdom som har utviklet motstandsdyktighet mot flere typer antibiotika. Dette er en skremmende utvikling.

Farlig kloakk fra norske sykehus?

Henning Sørum sier at holdningene til bruk av antibiotika er i ferd med å endre seg. Det brukes stadig mindre antibiotika - ikke bare på norske sykehus, men også i landbruk og havbruk. Forskeren ved Veterinærhøgskolen tar imidlertid til orde for at nye tiltak må vurderes.

- Det vil være alltid rester av antibiotika i urin og avføring fra pasienter som er under behandling. Når dette avfallet kommer i kontakt med bakteriefloraen i miljøet, øker risikoen for at bakteriene utvikler motstandsdyktighet mot antibiotika. På bakgrunn av det vi nå vet om hvordan bakterier kommuniserer, mener jeg kampen mot antibiotikaresistens er så viktig at vi må vurdere om dette avfallet skal behandles som en risikokilde og destrueres eller på andre måter uskadeliggjøres.

- I sykehuskloakk vil det alltid være mye slike rester. Det er naturlig å begynne der før man eventuelt går videre og ser på om det er behov for å samle inn avfall også fra enkeltpersoner under antibiotikabehandling, sier Sørum.

Kirurgisk krigføring mot bakterienes nettverk

Nå avslører genteknologien bakterienes strategi, og det kan bety nye og kjærkomne våpen i vår kamp mot dem. Vi vet nå at bakteriene kan utveksle og dele på arvestoffet DNA. Ulike bakterier kan lære av hverandre, og slik utvikler de resistens mot våre antibiotika. Denne kommunikasjonen mellom bakterier betyr at vi trenger en ny form for antibiotikabehandling.

- Tidligere har vi gått til angrep på infeksjoner med store flankeslag mot bakteriene. Nå må vi lære av moderne såkalt kirurgisk krigføring. Målene må være klare og angrepet må skje med stor presisjon. Før har vi rammet de ufarlige og nyttige bakteriene også. De har svart med å utvikle resistens, noe som igjen har økt motstandskraften hos de farlige bakteriene, sier Sørum.

Bruker terroristenes teknikker

Bakterienes kommunikasjon er blant annet basert på bruk av signalstoffer. Når bakteriene samler seg til angrep på en organisme, utveksler de informasjon om hvor mange de er ved hjelp av signaler som bare bakteriene selv kan tyde - omtrent slik terrorister sender informasjon til hverandre skjult i bildefiler på Internett.

Når signalene forteller at de er mange nok til å gjennomføre et vellykket angrep, slår bakteriene til mot organismen. Forskere kan bruke denne nye kunnskapen om bakterienes internkommunikasjon til å finne teknikker som blokkerer eller forstyrrer disse signalene, slik at bakteriene blir forvirret og avblåser angrepet.