- Obligatorisk undersøkelse av jentebarns underliv vil gjøre det vanskeligere å tukle med det, sier professor og barnelege Dag Bratlid ved NTNU. En studie viser at svært få reagerte negativt på underlivsundersøkelse.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Professor Dag Bratlid er lege ved St Olavs hospital og forsker ved NTNU. Foto: Privat"
Tidligere barneminister Karita Bekkemellem (Ap) gikk nylig ut og ba regjeringen om å ta i bruk sterkere virkemidler for å hindre omskjæring av jenter. Bakgrunnen er spesielt avsløringene av omskjæring av norske jenter i Somalia.
Tiltakene som er tatt i bruk mot slik omskjæring fungerer ikke, mener Bekkemellem, og gjentar kravet om obligatorisk underlivsundersøkelse av alle jenter.
Hun fikk støtte fra lege og tidligere barneombud Trond Viggo Torgersen.
Krenkende? Nei.
Forslaget er tidligere avvist, blant annet under henvisning til at jentene opplever slik undersøkelse som krenkende.
Dette ble kontant avvist i en kronikk som barnelegene Arne K Myhre og Dag Bratlid publiserte i Tidsskrift for Den norske lægeforening i fjor sammen med sykepleier Kari Gulla.
De samme forskerne har tidligere publisert resultater i tidsskriftet Child Abuse and Neglect som støtter denne påstanden.
Her viser de til egne undersøkelser av 158, antatt ikke misbrukte, barn i 5-6 årsalderen, hvorav 119 jenter, hvor de blant annet ble spurt om hvordan de opplevde å bli undersøkt nedentil.
Konklusjonen på undersøkelsen var at svært få reagerte negativt på underlivsundersøkelse.
- Stopper tukling
- Ved å innlemme også jenters underliv i de rutinemessige undersøkelsene på helsestasjonene som omfatter både jenter og gutter, der blant annet guttenes underliv allerede blir undersøkt, vil man oppnå en sekundæreffekt:
- De som måtte ha interesse av å tukle med jentenes underliv gjennom for eksempel omskjæring, vil vite at dette vil bli oppdaget ved en senere kontroll og derfor i større grad avstå fra slikt. Dermed kan man oppnå at problemet med omskjæring på sikt blir borte, sier professor Bratlid.
Bratlid jobber i det daglige ved Institutt for laboratoriemedisin, NTNU og Barne- og ungdomsklinikken på St. Olavs Hospital.
I vår kultur er dessuten underlivet en normal del av kroppen - noe som vil bli tydeliggjort gjennom en slik rutineundersøkelse, mener professoren og barnelegen:
- Man skal ikke se bort fra at dette også kan påvirke foreldre fra andre kulturer i deres syn på underlivet, og derfor bidra til den kulturelle endringen som vel er det vi egentlig har som mål.
- Handler om likestilling
Professor Bratlid presiserer likevel at slike underlivsundersøkelser ikke må bli brukt som et målrettet tiltak for å “ta” omskjærerne.
- Det er derfor undersøkelsen må bli en del av den rutinemessige undersøkelsen for alle jenter på samme måte som den er det for alle gutter. Dette er i grunnen et spørsmål om likestilling. Jenter og gutter må få det samme helsetilbudet.
Annonse
- I praksis faller du ned på Bekkemellem og Torgersens standpunkt?
- Det kan godt være. Men det vesentlige er likestillingsperspektivet og at jenter og gutter skal ha det samme helsetilbudet. Også småjenter kan ha sykdommer i underlivet som ikke alltid oppdages dersom man ikke undersøker for dette.
- Alle barn skal ha det samme tilbudet. Det er ingen medisinsk grunn til å ekskludere jentebarns underliv fra normal helsekontroll, sier Bratlid.
Hva er normalt?
- Det har vært innvendt at leger og allmennpraktikere har for dårlig kjennskap til jenters underliv, og at man derfor ikke vet hvordan normaltilstanden er?
- Men det er jo å snu problemstillingen helt på hodet dersom man slår seg til ro med at man ikke vet, og derfor ikke vil vite! Svaret må jo bli at man skaffer seg den kunnskapen man behøver.
- Man har også brukt som argument at en del foreldre vil unnlate å ta med døtrene til slik kontroll?
- Men dette problemet møter vi i dag, og vi har rutiner for det. Om et barn for eksempel ikke møter til de rutinemessige vaksinasjonene eller den viktige fireårskontrollen, blir foreldrene purret, og til slutt må de møte.
- Det er betydelig erfaring for at barn som ikke møter opp på helsestasjonskontrollene er en risikogruppe for å bli rammet av omsorgssvikt også på andre måter, og disse familiene blir derfor fulgt opp. Dermed er det snakk om å ta disse rutinene i bruk også her, sier Dag Bratlid.
