Ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon brukte Norge i 2003 over 142,5 milliarder offentlige helsekroner på norske pasienter.

Og forskningen rundt risikofaktorer som påvirker helsa vår, er betydelig.  

85 prosent er friske

Det forskes derimot lite på hva som gir god helse. I medisinske publikasjoner er det 70 ganger flere artikler om negative faktorer som påvirker helsa, enn artikler som handler om å finne de positive. Innenfor psykologisk helseforskning er forholdet 15:1.

- 85 prosent av oss er friske, og bare 15 prosent er syke.

- Likevel er vi mer opptatt av hva som gjør folk syke, enn å finne ut hvorfor majoriteten av den norske befolkningen faktisk er frisk; hva som holder dem friske; og å lære av dette.

Det sier professor Geir Arild Espnes og doktorgradsstipendiat Siw Tone Innstrand ved NTNUs Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap.

Nå er de, sammen med åtte andre forskere fra NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag, i ferd med å etablere et eget senter der denne type forskning skal dominere.

Senteret åpner på nyåret, men forskerne er allerede i gang med prosjekter som tar utgangspunkt i det som kalles positiv psykologi.

Studier av det gode liv

Positiv psykologi er vitenskapelige studier av det gode liv, og har stått sentralt i filosofisk historie i over 2500 år.

Det er ikke et alternativ til en tradisjonell psykologi, men et tillegg som representerer et skifte i hvordan en nærmer seg menneskers mentale og fysiske helse.

Positiv psykologi er opptatt av menneskelige styrker, ressurser og talenter, og hva som skaper velvære, god helse og personlig vekst.  

Selv har Siw Tone Innstrand forsket mye på arbeid og familie og på hva som kjennetegner en arbeidstaker som er utbrent.

- Det har vært mye snakk om tidsklemma og om de negative opplevelsene som er knyttet til kombinasjonen av arbeidsliv og familieliv, sier hun.

- Men undersøkelsen avdekket også hvordan det positive samspillet mellom arbeid og familie kan virke som en buffer mot utbrenthet.

Nye variabler

Ved å innføre en ny type forskning må forskerne etablere nye variabler som kan vise hva som utvikler og vedlikeholder god helse, og i hvor stor grad disse er effektive. Mange ulike begreper må innføres, slik at forskerne har et felles forskningsverktøy.  

En av senterets første utfordringer vil være å samle inn den kunnskap som finnes på området og tilpasse dette til norske forhold. Deretter skal det utvikle nye forskningsprosjekter og programmer som har fokus på de positive helsefaktorene.

De to forskerne understreker at det ikke skal drives forskning bare på faktorer vedrørende enkelpersoner. Også de sosiale sammenhengene og miljøspørsmål vil få stor oppmerksomhet i det nye senteret.

Tro, håp, kjærlighet…

- Det er et tomrom i forskningen, og det må vi innta, sier Espnes.

- Det er nå en gang slik at jakter du på det negative, ja, så finner du som oftest det negative.

Snur du imidlertid på flisa og leter etter de positive faktorene, så er sjansen større for at du faktisk kan finne det som innvirker på at menneskene utvikler god helse. Så kan dette overføres til dem som opplever helsebrist.

- Vi skal forske på det som gir god helse som for eksempel flyt, kjærlighet, tro, optimisme, positivitet, håp, motstandskraft og menneskelige styrke, sier Espnes.