- Beinskjørhet er et stort folkehelseproblem på verdensbasis, og av uklare grunner har Norge verdens høyeste forekomst av brudd, forklarer Åshild Bjørnerem fra Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø (UiT).

I sin doktorgradsavhandling har hun studert østrogennivået hos kvinner og menn bosatt i Tromsø, relatert til alder, vekt, livsstilsfaktorer, sykdommer og årstidsvariasjoner. I tillegg ble det gjort undersøkelser på effekten av østrogen på beintetthet og risiko for brudd.

Varierer med årstidene

TROST - Tromsø osteoporosestudie - ønsker å studere hvorfor beinskjørhet og brudd oppstår for å identifisere dem som har forhøyet risiko og nytte av behandling.

Datagrunnlaget for arbeidet er måling av kjønnshormoner og beintetthet blant 3500 deltagere i den fjerde Tromsø-undersøkelsen fra1994-95, og repeterte målinger av beintetthet i 2001. I tillegg ble det tatt hensyn til registrering av brudd blant de samme 3500 deltagerne fra 1994 til 2005.

- Kjønnshormoner, særlig østrogen, spiller en viktig rolle i beinomsetning, men hvor mye hormonnivået betyr for beinhelsa i en vanlig befolkning er ikke avklart, sier Bjørerem

- I min avhandling har jeg vist at østrogennivået blant menn ikke synker, men øker langsomt med økende alder. Østrogen varierer med årstid blant både kvinner og menn, med høyest nivå om våren.

En svak sammenheng

Bjørnerem og medarbeidere fant en svak sammenheng mellom østrogen og beintap blant begge kjønn. Det var også en sammenheng mellom transportproteinet for kjønnshormoner, såkalt SHBG, og beintap blant begge kjønn.

Det trengs mer forskning for å forstå hva dette betyr.

- Vi fant ingen sammenheng mellom østrogen og risiko for brudd, men en sammenheng mellom SHBG og risiko for brudd blant både kvinner og menn, uttaler Åshild Bjørnerem.

Nøyere analyser viste at betydningen av SHBG for bruddrisiko var liten.

- Vi konkluderte med at det ikke var holdepunkter for at måling av verken østrogen eller SHBG kan brukes for å identifisere kvinner eller menn med økt risiko for brudd, slutter den samfunnsmedisinske forskeren.