D-vitamin forhindrer ikke brystkreft

Gjennom soling får kroppen D-vitamin, noe som kan virke forebyggende på en rekke sykdommer, men også kreftformer. Men D-vitamin ser ikke ut til å ha noen innvirkning på brystkreft.

Published
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto) (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto) (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Kåre Edvardsen ved Universitetet i Tromsø (UiT) har forsket på solvaner og D-vitamininntak hos 42 000 kvinner i alderen 40–70 år, men kunne ikke finne noen sammenheng mellom D-vitaminstatus og brystkreft.

– Gjennom å analysere kosthold og kvinnenes solvaner – alt fra sydenturer, solbrenthet og solariumsvaner – kan man ikke si at D-vitamin er preventivt i forhold til brystkreft.

– Det har vært indikasjoner på at et høyt D-vitamininnhold i blodet kunne være preventivt, slik det for eksempel er ved tarmkreft, men det er det altså ikke, sier Edvardsen.

Mer D-vitamin i nord

Kvinnene ble fulgt opp i gjennomsnittlig 8,5 år gjennom Universitetet i Tromsø sin store folkehelseundersøkelse Kvinner og Kreft.

Edvardsen har brukt datamaterialet fra denne undersøkelsen til sitt doktorgradsprosjekt, og han konstaterer at jo lenger nord man kommer i Europa, jo mer D-vitamin har kvinnene i blodet.

Stipendiat Kåre Edvardsen har studert solvanene til norske kvinner. (Foto: Elisabeth Øvreberg)
Stipendiat Kåre Edvardsen har studert solvanene til norske kvinner. (Foto: Elisabeth Øvreberg)

– Man skulle jo tro at jo lenger nord du bor, jo mindre D-vitamin hadde befolkningen på grunn av mangel på sollys. Men faktisk finner man høyere D-vitamininnhold jo lenger nord du kommer, sier Edvardsen.

Han mener dette har en klar sammenheng med kostholdet.

– Folk i nord har et sunt kosthold, for egentlig er vi ikke skapt til å bo så langt nord at man har minimalt med sol fem måneder i året.

– En annen ting er at folk i nord og Skandinavia er flinke til å utnytte de solstrålene som er. Befolkningen i solfylte områder holder seg mye i skyggen, understreker Edvardsen.

Bra med D-vitamin

Kroppen får D-vitamin ved å spise blant annet fet fisk, fiskelever og meieriprodukter tilsatt D-vitamin. Man tror at D-vitamin kan være preventivt for blant annet muskelsykdommen MS og Diabetes 1, men man kan ikke riktig si hvorfor.

D-vitamin sin primære oppgave er å bygge opp skjelett og tenner. Frem til 1950-tallet var skjelettsykdommen rakitt ikke helt uvanlig blant norske unger, men den ble så å si borte etter fokus på fet fisk i kostholdet og jevnlig inntak av tran og meieriprodukter.

Sykdommen har faktisk blusset opp igjen i enkelte land i Europa, hovedsakelig blant minoritetsbefolkningen.

– Det er mange som spør om jeg anbefaler tilskudd fremfor å sole seg, og da svarer jeg alt med måte. Første prioritering er å ikke brenne seg.

– En sunn solfilosofi er ikke så farlig, vi er tross alt skapt for å tåle litt sol. Man kan kanskje ta litt solarium hvis man følger Strålevernets anbefalinger, sier Edvardsen.

Med tanke på D-vitamininntak, har Edvardsen klare meninger om hva man skal sette på menyen.

– Mitt råd er å spise mer fisk enn kjøtt, ikke bare med tanke på D-vitamin, men for et sunt kosthold generelt. Fisk på brødskiva er bra. Spis mye makrell i tomat og julesild. Det skal litt til å få i seg for mye D-vitamin, påpeker Edvardsen.

Kreftfremkallende

Han er ikke overrasket over at D-vitamininnhold ikke hadde innvirkning på brystkreft ved å se på lignende undersøkelser i andre land.

– Det man vet er at økt alkoholinntak og hormonbehandling som p-piller kan være ugunstig med tanke på brystkreft.

– Man ser også at kvinner som får sitt første barn etter fylte 35 år er mer utsatt enn dem som fikk unger før 25-årsalderen, sier Edvardsen.