Et problem med cola er at det ikke inneholder noe salt. Salt er like viktig som sukker når du skal motvirke dehydrering. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Et problem med cola er at det ikke inneholder noe salt. Salt er like viktig som sukker når du skal motvirke dehydrering. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Spør en forsker: Er cola virkelig bra mot dårlig mage?

Har du dårlig mage, så ta en cola. Mange følger dette rådet når uhellet er ute, for eksempel når de er på ferie. Men stemmer det?

Publisert

Det rumler og knurrer og trykker. Du vet hva som er på vei og skynder deg til toalettet. Dette er en situasjon mange kjenner, ikke minst fra utlenandsreiser hvor fremmed mat og ukjente bakterier lett setter fart i en følsom mage.

Men hva gjør du?

Mange mødre og bestemødre har sagt at du bør drikke en brus – ofte cola. Noen sier at du skal drikke brusen blandet med vann, andre sier at den skal være tømt for kullsyre.

Videnskab.dk-leseren Andreas Höglund spør: «Er Coca-Cola og/eller Sprite bra for magen når man er syk?»

Vi har spurt noen forskere.

– Det er mye placebo

Den første vi har spurt, er Asbjørn Mohr Drewes, som er klinisk professor og overlege ved Aalborg Sygehus i Danmark.

Han arbeider til vanlig med mage- og tarmsykdommer og har tidligere deltatt i et lite forsøk på dansk TV2 om nettopp dette temaet.

– Vi gjorde et lite forsøk hvor vi lot en mann drikke to liter cola. Deretter målte vi væsketallene hans (diverse salter i blodet, red.). Vi kunne ikke se noen effekt. Og det er ikke noe bevis for at cola har noen effekt på dårlig mage, forteller Drewes.

Colaen kan for eksempel ikke ta knekken på bakterier, selv om det er en svært sur væske, med ph-verdi på mellom tre og fire. Magens egen ph-verdi er nemlig helt nede på 1.

Men når man tror det hjelper, gjør det ofte det.

– Det er mye placebo i dette, og det er det ingenting i veien med, mener han.

Hjelper mot dehydrering

– Du blir dårlig av diaré fordi kroppen mangler væske. Diaré blokkerer mekanismen som gjør det mulig å ta opp vann. Sukkerholdig drikke gjør det lettere for tarmen å ta opp vann, forklarer forskeren.

Kullsyren kan dessuten hjelpe på det overtrykket som kan oppstå i systemet:

– Det kan få deg til å rape, og det kan nøytralisere trykket i magen, forteller han.

Dermed har vi altså avlivet myten om at colaen skal «avbruses».

Mange myter

Summa summarum: Cola i seg selv hjelper ikke.

– Det er mange myter om dette. Noen mener også man skal spise ristet brød, men det er helt udokumentert, sier Asbjørn Mohr Drewes.

– Det eneste man med sikkerhet kan si at man ikke skal innta etter diaré, er melkeprodukter. Det skyldes at tarmen mangler enzymet laktase, som bryter ned melken, forteller han.

Drewes tror heller ikke man bør tynne brusen ut med vann.

– Av de drikkevarene man heller ned i magen, er det bare en svært liten del av væskemengden som oppløses i magen. Du produserer selv ti liter væske om dagen, blant annet spytt som magen får tilført, mens du kanskje drikker to til tre liter. Så bare hell på nok sukker, så hjelper det på væskeopptaket, avslutter han.

Ernæringsfysiologen: For mye sukker

Tina Beermann, som er klinisk ernæringsfysiolog ved Aalborg Sygehus, vil imidlertid også være med i debatten.

Hun slår også fast at det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon for at cola har noen effekt på dårlig mage. Men hun er mer skeptisk til at det hjelper mot dehydrering.

– Retningslinjene fra myndighetene fraråder sukkerholdige drikker mot dehydrering, forteller hun.

Det skyldes noe som kalles osmolaritet. Det er vannets bevegelse gjennom en membran, for eksempel tarmveggen. Væske med lav osmolaritet, som for eksempel vann, blir tiltrukket av væske med høy osmolaritet, for eksempel brus.

Normalt sørger magen selv for å blande de forskjellige osmolaritetene, slik at det er balanse, men denne funksjonen er svekket når du har diaré.

– Ved diaré kan brus trekke ut vann fra tarmen. Det kan gi en følelse av oppblåsthet og raskere bevegelse gjennom tarmen. Og dermed kan sukkeret forverre diarétilstanden, forklarer Beermann.

Bedre enn ingenting

– For voksne som for eksempel får feriemage, går diaréen normalt over etter et par dager, og det handler bare om å få noe å drikke. Og da er cola bedre enn ingenting, hvis det er det eneste man får i seg, påpeker hun – selv om hun ikke vil anbefale det.

Beermann er helt enig i cola har en placeboeffekt:

– Man tror det virker, og det i seg selv kan gi en følelse av at man får det bedre. Dessuten kan den unike syrlig/søte smaken tiltale mange. Når man har diaré og kanskje oppkast, kvalme og magesmerter, har de færreste særlig god appetitt. Men de fleste kan få i seg et glass cola uten å bli kvalme. Kullsyren gir en frisk følelse, som også kan virke behagelig hvis man har en dårlig smak i munnen, sier Beermann.

Beermann er mer usikker når det gjelder barn med diaré.

– Barn dehydrerer svært raskt fordi de trenger mer væske per kilo kroppsvekt. Og hos barn fører sukkeret i brus og juice til at diaréen blir verre, ifølge engelske retningslinjer. Men jeg arbeider ikke med barn, så det beste er nok å spørre en barnelege, sier hun.

Barnelegen: Barn skal ikke ha cola mot diaré

Vi ringer formannen for Dansk Pædiatrisk Selskab, altså selskapet av danske barneleger, Mia Bjerager. Til hverdags er hun barnelege på Hillerød Hospital.

– Cola mot dehydrering er en uegnet løsning til barn, forteller Bjerager. Det skyldes igjen osmolariteten i colaen, som Tina Beermann også tok for seg.

– Hos barn betyr væsketapet mye for sykeligheten, og cola vil forverre diaréen, forteller hun.

Spis chips!

Et annet problem med cola er at det ikke inneholder noe salt. Og salter er like viktige som sukker når man skal motvirke dehydrering.

– Hvis man skal bruke cola til å rehydrere barn, bør den være fortynnet med vann i forholdet én til én, og da er den ikke så god, sier Bjerager.

Hun legger imidlertid til at barna bør spise chips eller noe annet salt til, slik at de får fylt på depotene med både sukker og salt. På den måten kan man kanskje lettere lokke de små til å drikke den kjedelige vann-colaen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.