Transfett er navnet på kjemisk endret vegetabilsk fett til bruk i næringsmiddelindustrien. Herdeprosessen fettet går gjennom, gir det et høyere smeltepunkt og en fastere form. Transfettsyrene som dannes under herdingen, sørger for at fett ikke harskner og kjeks holder seg i månedsvis.

Man finner transfett først og fremst i frityrvarer, framfor alt pommes frites. Kjeks- og kakeprodukter som holder seg i månedsvis i romtemperatur, inneholder også merkbare mengder transfett. Også en del sjokoladeprodukter, som for eksempel sjokopålegg, inneholder dette skadelige fettet.

Transfett er billig å produsere. Men det har sin helsemessige pris.

Skadelig kjemisk struktur

- Denne nye strukturen er skadelig for kroppen, forklarer Berit Johansen (bildet). Hun er professor i molekylærbiologi ved NTNU, og forsker på sammenhenger mellom kosthold, inflammasjoner og kroniske sykdommer.

- Transfett fører til økning av det dårlige kolesterolet LDL og svekker den gode kolesterolvarianten HDL, forklarer hun.

Dette øker risikoen for hjerte/karlidelser. I tillegg har en nå også funnet at transfett intensiverer inflammasjon, et felles symptom i kroniske sykdommer. Det gir altså økt risiko for såkalte inflammatoriske sykdommer - alt fra psoriasis til andre former for kroniske betennelseslidelser.

Statlig unnfallenhet

Siden myndighetene ikke stiller krav til varedeklarasjon, er det vanskelig å finne ut om, eventuelt hvor mye, transfett en vare inneholder. Transfettet skjuler seg gjerne bak benevnelser som “delvis herdet fett” eller “delvis herdet vegetabilsk fett”. Det er verd å merke seg at ordet “delvis” ikke innebærer at fettet er mindre helseskadelig.

Berit Johansen er meget engasjert i problematikken omkring transfett, og er sterkt kritisk til det hun oppfatter som unnfallenhet fra norske myndigheter på området.

- Det er to tiltak som må innføres snarest: Det ene er å påby merking av andelen transfett på matvarer som selges i matbutikkene. Det andre er å innføre maksverdier, sier hun.

Forlanger maksgrense

Danske myndigheter har innført en maksgrense på andelen transfett. Den får ikke overstige to prosent av den totale fettandelen i matvarene. Nå forlanger professoren at noe skjer også her til lands.

- Denne sendrektigheten fra norske helsemyndigheter grenser til uansvarlighet. Det virker snarere som man forsøker å dysse det hele ned, mener hun.

Danmark er foreløpig det eneste landet som har innført slike grenseverdier, men i USA har delstaten New York lagt ned forbud mot å servere mat med mer enn 0. 5 prosent transfett per måltid i byens restauranter.

- Akseptabelt

Sosial- og helsedirektoratet mener på sin side at norske kvinner og menns inntak av transfett ligger på et akseptabelt nivå.

- I dag er nordmenns inntak i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon WHO, opplyser avdelingsdirektør Arnhild Haga Rimestad i en pressemelding fra direktoratet.

Det gjennomsnittlige inntaket av transfettsyrer er beregnet til 1,6 gram per dag, tilsvarende 0,6 prosent av det totale energiinntaket. Til sammenligning anbefaler WHO at inntaket av transfettsyrer begrenses til mindre enn 1 prosent av energiinntaket.

Bearbeider EU

Direktoratet arbeider med å få gjennomslag for merking av transfett.

- Ut ifra et faglig ståsted anbefaler vi at maten skal merkes med «transfett» . Norske myndigheter jobber overfor EU for å få til obligatorisk merking av bant annet transfett, skriver Rimestad videre i pressemeldingen.

Det eksisterer i dag ingen konkrete planer om å innføre maksgrenser på transfett i Norge.