Forsker på magefølelse

Januar var måneden da forspiste og slankeivrige nordmenn rant ned dørene på treningssentrene og fylte handlekurven med grønnsaker. Som regel går det ikke lang tid før magen tar tilbake makten over hjernen.

Published

“Magen er kapellmesteren som dirigerer våre lidenskapers store orkester” lyder et utsagn som blir tillagt komponisten Gioacchino Rossini, som også var en lidenskapelig gourmet.

Jørgen Valeur er doktorgradskandidat og forsker på matoverfølsomhet, og han synes sitatet gir et godt bilde på hvilken innvirkning magen har på vårt velbefinnende.

Vi styres av magen

- Det er jo velkjent at humøret og fordøyelsessystemet påvirker hverandre. Det ser vi fra språklige uttrykk som å kjenne på magefølelsen, ha sommerfugler i magen og lignende, sier Valeur.

- Det er funnet nedtegnelser helt fra antikken som forteller at melankoli gir mageplager, illustrerer han.

- Kommunikasjonen mellom tarm og hjerne foregår gjennom nervebaner og hormoner begge veier, men størstedelen av nervefibrene går fra magen til hjernen. I den forstand er det magen som styrer hjernen, og ikke omvendt.

Blir engstelige av mageplager

Ved Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus har det utviklet seg et internasjonalt anerkjent forskningsmiljø innen magesår og stressrelaterte mageplager.

De siste årene har fokus vært på pasienter med såkalte funksjonelle mageplager, som oppblåsthet, tidlig metthet, rumling i magen, luftplager, diaré eller forstoppelse, der man ikke finner noe patologisk galt.

Mange slike pasienter sendes på en evig rundtur gjennom helsesystemet, og jo flere undersøkelser de går igjennom uten at det blir funnet noe galt, jo mer engstelige blir pasientene.

- Men ved hjelp av ultralyd har man faktisk funnet endringer i magen, blant annet blir magesekken stivere under stress, sier Valeur.

- Vanligvis skal magesekken utvide seg for å ta imot maten, men det gjør den ikke hos pasienter med “stressmage”. Ofte vil pasientene slå seg til ro med å få en slik forklaring, selv om det ikke løser problemet deres direkte.

Folkehelseproblem

Nå tar den såkalte MAI-gruppen (MatAllergi og Intoleranse) ved Haukeland Universitetssykehus imot problempasienter fra hele landet til utredning.

Gruppen er tverrfaglig og inkluderer utredning av allergi, mage- og tarmfunksjoner, klinisk ernæringsfysiologi, og en psykiatrisk utredning.

Blant annet undersøker forskerne i hvor stor grad, og på hvilken måte, psykiske problemer henger sammen med mage- og tarmlidelser.

- Omkring 20 prosent av befolkningen mener de ikke tåler én eller flere matvarer, så man kan trygt kalle det et folkehelseproblem, sier Valeur.

- Jeg har inntrykk av at matoverfølsomhet er et økende problem, men det er vanskelig å uttale seg med sikkerhet.

- Klassisk matallergi er sjelden årsak til kroniske mageplager. De fleste har funksjonelle mage- og tarmlidelser, uten at det er noen organisk sykdom som kan forklare plagene, opplyser Valeur.

Mens ernæringsstudier ofte har dreid seg om forebygging av hjerte- og karsykdommer, fokuserer ernæringsmiljøet i Bergen mer på sammenhengen mellom ernæring og fordøyelsesfunksjoner. Det er et helt nødvendig perspektiv, mener han.

Måler gassdannelse

Selv ser Valeur spesielt på hvorvidt plagene kan skyldes en fermenteringsforstyrrelse, altså en forstyrrelse i prosessen hvor tarmbakteriene i fravær av oksygen omdanner karbohydrater til gass og kortkjedede fettsyrer.

- Vi gir pasientene et karbohydrat som ikke blir tatt opp i tynntarmen, men som bakterier kan fermentere. Så måler vi mengden gass som dannes.

- Det som er den store gåten for oss, er at friske forsøkspersoner ikke får plager av å drikke disse karbohydratene, mens personene med matoverfølsomhet får plager.

- Vi lurer veldig på hva det skyldes, for det ser ikke ut som det nødvendigvis er noen forskjell i mengden gass som dannes. Det er måten det oppleves på, som er forskjellig.

Studerte fordøyelsen i aksjon

Den moderne gastroenterologien blir gjerne datert tilbake til 1822, da William Beaumont, som var militærlege i USA, møtte en fransk-kanadisk pelshandler, Alexis St. Martin, som var truffet i siden av et vådeskudd.

Beaumont behandlet såret, men klarte ikke å få det til å lukke seg, og det ble værende igjen et lite hull - en fistel. Dermed ble Beaumont den første som observerte den menneskelige fordøyelse i aksjon.

Han eksperimenterte ved å binde kjøttstykker fast i snorer som han puttet inn i magen på pasienten, og dro ut igjen etter en viss tid for å se hvordan det var gått med dem.

Han tok også prøver av magesyre fra pasienten, og oppdaget at produksjonen av magesyre, og den kjemiske nedbrytningen av maten, er vel så viktig for fordøyelsen som den mekaniske bevegelsen i magesekken.

Dessuten observerte han at når St. Martin ble irritert av alle eksperimentene han måtte igjennom, gikk det ut over fordøyelsen hans.

Angst og frykt

Tidlig på 1940-tallet studerte to leger i New York et tilsvarende tilfelle der en mann måtte få all maten sin gjennom et hull i magen. De konstaterte at angst og frykt gjorde mageslimhinnen blek, med nedsatt syreproduksjon og motorikk.

Sinne gjorde mageslimhinnen rød og økte syreproduksjonen. De fant også at når forsøkspersonen var engstelig, forsvant appetitten, men dersom han likevel spiste, gikk fordøyelsen raskere enn normalt.

De konkluderte med at det ikke er magen, men følelsene, som bestemmer appetitten, og at behandling av mageproblemer bør inkludere behandling av de emosjonelle vanskene som fører til problemene.

Kompliserte årsaker til overvekt

- Det finnes mange teorier om hva som gjør at man blir sulten og mett, og hva som regulerer appetitten og vekten. De vanlige forestillingene vi har om vektregulering blir satt på prøve hele tiden, hevder Valeur.

Tradisjonelt har man gjerne tenkt at overvekt kommer av manglende viljestyrke. Men så enkelt er det ikke. Både hormonfysiologi, genetikk og avhengighetsskapende mekanismer kan spille inn.

Mens det kan være mange grunner, både biologiske og miljømessige, til at noen utvikler overvekt, så er mekanismene som opprettholder vektavviket i stor grad biologiske.

- Noe som er veldig spennende, er at det kan se ut som om overvektige og normalvektige har forskjellig bakterieflora i tarmen.

- Disse bakteriene skal hjelpe kroppen til å nyttiggjøre seg den delen av maten som ikke tas opp i tynntarmen, og kanskje bakteriene hos overvektige rett og slett er for flinke til dette?

- Det er gjort forsøk med mus hvor man har vist at hvis bakteriefloraen fra overvektige transplanteres til normalvektige, så utvikler de normalvektige musene fedme.

- Det er interessant, selv om det kanskje hadde vært mer interessant å få til det motsatte. Men det viser i hvert fall at det finnes faktorer som utfordrer den tradisjonelle tanken om at overvekt bare er ens egen feil, fastslår Valeur.

Anbefaler havregrøt

Det eneste som fortsatt er sikkert, er at dersom det er et misforhold mellom energiinntak og energiforbruk, så får man et vektavvik. Det kommer man ikke utenom.

Selv om arbeidsdagen går med til å tenke på mageproblemer, holder han seg til et normalt kosthold selv. Og han slår gjerne et slag for havregrøten.

Forskerne har gode erfaringer med bruk av havregrøt, og planlegger å undersøke effekten av havregrøt ved matoverfølsomhet.

- Havregrøt er veldig bra for magen. Man har ofte sagt at fiber er bra når man skal behandle irritabel tarm, men det finnes flere typer fiber.

- Strukturfiber går gjennom tarmkanalen ufordøyd, mens løselige fibre, som man finner i havregrøt, blir fermentert av bakteriene.

- Det ser faktisk ut som strukturfiber kan gjøre vondt verre for personer med tarmproblemer, mens det virker som man kan dyrke frem den snille tarmfloraen ved å spise havregrøt, forteller han.

- Også er det jo litt sjarmerende å forske på havregrøt!