Reversibel risiko ved p-piller

Kvinner som bruker p-piller har en økt risiko for å utvikle livmorhalskreft. Den gode nyheten er at etter at man har sluttet med p-pillene, så avtar risikoen med årene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

P-pillebruk i mer enn fem år gjør at risikoen for livmorhalskreft fordobles i forhold til kvinner som aldri har brukt p-piller.

Men allerede 10 år etter at man har sluttet med p-pillen, er risikonivået nede på nivået til kvinner som ikke har brukt p-piller.

P-piller fører derfor bare til en forbigående risikoøkning for livmorhalskreft.

Det viser en stor studie med data blant annet fra Tromsøundersøkelsen. Studien publiseres i det anerkjente tidsskriftet “The Lancet” fredag 9. november.

Data fra 26 land

For første gang viser en studie hvor lenge denne økte risikoen for livmorhalskreft varer etter at p-pillebruken er opphørt.

Studien har samlet data fra alle de viktigste forskningsarbeidene som er gjort på feltet i verden. Mer enn 16 000 kvinner med livmorhalskreft og 35 000 kvinner uten livmorhalskreft fra 26 land har deltatt i studien.

"Inger Torhild Gram er professor i forebyggende medisin ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø."

Dataene er samlet inn over flere tiår, og dataene som er med fra Universitetet i Tromsø er fra 1979 og 1986.

Professor i forebyggende medisin, Inger Torhild Gram, ble invitert med i den internasjonale samarbeidsgruppen for epidemiologiske studier om livmorhalskreft på bakgrunn av to artikler hun skrev som en del av doktorgraden sin i 1992:

- I disse arbeidene fulgte vi opp vel 6000 tromsøkvinner og fant en økning av sigarettrøyking og en økning på grunn av p-pillebruk i risikoen for å få livmorhalskreft.

- Siden den gang er livmorhalskreft kommet på lista over røykerlaterte kreftformer, og med studien som ble publisert i dag kan vi slå fast at det er en sammenheng mellom p-pillebruk og livmorhalskreft, sier hun.

Vanlig kreftform

Gram mener også at studien kan være med på å øke forståelsen for hvordan livmorhalskreft utvikler seg. Man vet at enkelte typer av Human Papilloma virus (HPV) kan føre til livmorhalskreft.

- Vi vet ikke hvordan mekanismene er, men p-pillebruk kan for eksempel tenkes å gjøre at en smitte med HPV utvikler seg videre til en HPV-infeksjon. Deretter greier ikke kroppen å bli kvitt denne infeksjonen.

- Eller kanskje påvirker p-pillebruken om infeksjonen skal utvikle seg videre til forstadier til kreft eller gå tilbake, opplyser Gram.

Livmorhalskreft er den niende mest vanlige kreftformen hos kvinner, og ifølge tall fra Kreftregisteret fikk 292 norske kvinner denne kreftformen i 2005.

"Livmorhalskreft er den niende mest vanlige kreftformen hos kvinner, og ifølge tall fra Kreftregisteret fikk 292 norske kvinner denne kreftformen i 2005."

Risikoen for livmorhalskreft, som de fleste andre krefttyper, øker med alderen. Selv om man nå også ser en økt risiko for livmorhalskreft ved bruk av p-piller, så er det også slik at p-pillebruk beskytter mot noen typer kreft:

- Ja, det stemmer. Hvis vi ser på gynekologisk kreft under ett, så er den økte risikoen av livmorhalskreft mye mindre enn den beskyttende effekten av p-pillebruk på kreft i eggstokker og livmor, forteller Inger Torhild Gram.

Vaksine

- Bør unge jenter vaksinere seg mot livmorhalskreft?

- Om man skal vaksinere unge jenter i Norge eller ikke, er en svær debatt i seg selv. Jeg har tro på vaksinasjon som et forebyggende tiltak.

- Det er kanskje vel så viktig at vaksinen blir tilgjengelig for jenter i land under utvikling hvor livmorhalskreft er mye hyppigere enn hos oss. Livmorhalskreft er den nest hyppigste kreftformen etter brystkreft i disse landene og utgjør 15 prosent av alle krefttilfellene.

- På verdensbasis diagnostiseres det nesten 500 000 nye tilfeller av livmorhalskreft årlig. I for eksempel Latin Amerika er død på grunn av livmorhalskreft den hyppigste dødsårsaken blant kvinner i alderen 25 -64 år.

15 år gammel dr. grad

Dr. Jane Green fra University of Oxford, Storbritannia og kollegaene hennes i International Collaboration of Epidemiological Studies of Cervical Cancer, er forfattere av artikkelen som står på trykk i “The Lancet”.

Det er første gang Inger Torhild Gram er medforfatter på en artikkel i dette anerkjente, britiske tidsskriftet og det synes hun er stort.

- Arbeidene som vi gjorde for 15 år siden var relativt sett små, men de var blant de første såkalte oppfølgningsstudiene i verden som så på disse forholdene.

- Oppfølgingsanalysene som vi gjorde på disse dataene var også de aller første om ble gjort i Tromsøundersøkelsen. Jeg synes derfor det er ekstra morsomt at disse dataene er med i Lancet-artikkelen som ble publisert i dag.

I disse dager pågår Tromsøundersøkelse 6 og Gram vil derfor også gjerne minne folk som er invitert til denne undersøkelsen at deres bidrag er veldig viktig.

Referanse:

International Collaboration of Epidemiological Studies of Cervical Cancer Cervical cancer and hormonal contraceptives: collaborative reanalysis of individual data for 16573 women with cervical cancer and 35509 women without cervical cancer from 24 epidemiological studies.|Lancet 2007;370:1609-21.

Powered by Labrador CMS