DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV Kreftforeningen - LES MER.

Kakeksi er en alvorlig tilstand som fører til redusert appetitt og tap av muskler og vekt hos personer med kreft.
Kakeksi er en alvorlig tilstand som fører til redusert appetitt og tap av muskler og vekt hos personer med kreft.

– Kakeksi er verre enn selve kreften

Forskere forsøker nå å gjøre livet bedre for kreftpasienter som rammes av lidelsen.

Da Arvid Holm fikk lungekreft våren 2019, ante han ikke hva kakeksi var. Nå vet han så altfor godt at det er en alvorlig tilstand som fører til redusert appetitt og tap av muskler og vekt hos personer med kreft.

– Etter at jeg ble operert, var det som om smakssansen var vrengt. Alt smakte motbydelig, men jeg presset i meg maten likevel. Da jeg siden fikk cellegift, ble jeg i tillegg kvalm når jeg forsøkte å spise. Da ble det enda vanskeligere å ta til seg næring, forteller Holm.

Hele sitt voksne liv har han veid 60 kilo. Ikke én av dem har vært overflødig.

Nå veier han 50.

– Å slippe kakeksi ville betydd alt. Tilstanden er veldig vond å håndtere, sier han.

Kakeksi er muligens enda verre for meg som er kokk, sier Arvid Holm.
Kakeksi er muligens enda verre for meg som er kokk, sier Arvid Holm.

Oversees

Tora Skeidsvoll Solheim, professor ved NTNU og overlege ved St. Olavs Hospital, forteller at det i dag ikke finnes noen god behandling mot kakeksi.

– Vi famler. Mangelen på verktøy bidrar nok til at lidelsen så ofte forsømmes. Kakeksi anses som uløselig knyttet til kreftsykdommen. Sånn er det liksom bare. Men akkurat slik tenkte man tidligere om smerter også. I dag kan de lindres godt uavhengig av kreften. Vi ønsker å få til det samme med kakeksi, forteller hun.

Med støtte fra Kreftforeningen skal hennes forskningsgruppe nå gjennomføre en studie der deltagerne får en kombinasjon av ernæring, trening og medisinen anamorelin, et medikament som har vist positiv effekt på muskelmasse, vekt og appetitt hos lungekreftpasienter.

– Det er stort behov for å forske på mer enn selve kreftbehandlingen. Kakeksi ødelegger så mye av pasientens livskvalitet. De som rammes, lever kortere og har flere plager enn andre, sier Skeidsvoll Solheim.

Mange legemidler har vært testet ut mot kakeksi. Alle har skuffet stort. Med unntak av anamorelin.

Men ikke positivt nok til at flere land enn Japan har godkjent medikamentet.

– Vi tror det skyldes at pasientene ikke har fått annen oppfølging. Det er jo litt pussig å gi en medisin som øker appetitten, uten å kombinere behandlingen med god ernæring og andre tiltak, slik vi skal gjøre, forklarer Skeidsvoll Solheim.

Puslespill

For Arvid Holm ble livet bedre da han litt tilfeldig kom i kontakt med en klinisk ernæringsfysiolog på St. Olavs Hospital.

– Endelig fikk jeg gode, faglige råd. Jeg fikk spesiallaget kraftige supper, men klarte dessverre ikke å øke inntaket likevel. Siden gikk jeg over til næringsdrikker og fant noen smaker det var lett å få i seg. Kombinert med mye fysisk aktivitet førte det til at jeg endelig begynte å gå litt opp i vekt igjen, sier mannen, som til overmål er kokk.

– Jeg er fortsatt glad i å lage og servere god mat, men har dessverre ingen glede av den selv lenger, forteller han.

Holm skulle ønske kakeksi hadde vært et tema tidligere i kreftbehandlingen, at noen hadde fortalt ham at det var noe han risikerte å rammes av.

– I stedet ble det et puslespill der jeg måtte finne og sette sammen alle brikkene selv. Man behøver ikke den ørkenvandringen i tillegg til alt det andre man som kreftsyk går gjennom, sier han.

Arvid Holm er veldig fornøyd med hjelpen han får fra forsker Tora Skeidsvoll Solheim (t.h) og ernæringsfysiolog Trude Balstad.
Arvid Holm er veldig fornøyd med hjelpen han får fra forsker Tora Skeidsvoll Solheim (t.h) og ernæringsfysiolog Trude Balstad.

Standardbehandling

Slike opplevelser håper Skeidsvoll Solheim at framtidige kreftpasienter skal skånes for etter den kliniske studien hun nå skal sette i gang. Den vil inkludere 148 pasienter som har uhelbredelig kreft i bukspyttkjertelen.

– Dette er personer som har enda større problemer med kakeksi enn lungekreftsyke. Målet er å redusere vekttap, forbedre matinntak og opprettholde pasientenes fysiske funksjoner. Lykkes vi med det, kan vi etablere en standardbehandling mot kakeksi hos alle kreftpasienter, sier hun.

Kakeksi

  • Ordet kommer fra gresk kakos (dårlig) og hexis (tilstand)
  • Kakeksi kjennetegnes ved tap av vekt og muskelmasse, i tillegg til symptomer som utmattelse (fatigue) og dårlig matlyst (anoreksi).
  • 50–80 prosent av kreftpasienter lider av kakeksi,.
  • En kreftpasient med kakeksi kan gå ned så mye som 20–25 kilo i løpet av få måneder.
  • Det finnes ingen god nok behandling for kakeksi. Å øke næringsinntaket vil ikke alene kunne snu situasjonen.


Kilde: NTNU-professor Tora Skeidsvoll Solheim

Powered by Labrador CMS