Denne artikkelen er produsert og finansiert av RBUP Øst og Sør - les mer.
En mer kritisk vurdering av hva som formidles via medier, kan forebygge at noen utvikler spiseforstyrrelser.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB scanpix)
Unge med spiseforstyrrelser har blitt flere, yngre og sykere under pandemien
De første resultatene fra internasjonal forskning på området viser en økning i antallet som sliter med alvorlige spiseforstyrrelser som følge av pandemien. En av studiene som bekrefter dette, er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Adolescent Health.
I tillegg melder sykehusene om sprengt kapasitet, ifølge nrk.no.
Overlege Dorthe Fuglenes ved Vestre Viken helseforetak har uttalt seg om problematikken. Hun er medforfatter på det nye kapittelet om spiseforstyrrelser i Tiltakshåndboka, som er et oppslagsverk over forskning på barn og unges psykiske helse.
– Spiseforstyrrelser er generelt veldig ressurskrevende å behandle. I Norge er behandlingen i hovedsak familiebasert. Foreldre, og noen ganger også søsken, er viktige deltagere i behandlingen, sier hun.
Ingrid Borren er forsker hos Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP og medarbeider på Tiltakshåndboka.(Foto: RBUP Øst og Sør)
Ny oppsummert forskning om spiseforstyrrelser
For å snu utviklingen må barn og unges helse bli prioritert, mener Dorthe Fuglenes. Ressursene må være tilgjengelige for å følge opp pasientene på sikt.
Oppsummert forskning viser at det er viktig å ta tak i problemene tidlig.
Tiltakshåndboka kommer nå med et nytt kapittel, som kun handler om spiseforstyrrelser. Her er den aller ferskeste oppsummeringen av forskning om hva som virker av behandling og hva vi vet om disse tilstandene.
Ingrid Borren er forsker hos Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP og medarbeider på Tiltakshåndboka. Hun forklarer hva oppsummert forsking om spiseforstyrrelser betyr.
Noe mangelfull for undergrupper
– I Tiltakshåndboka omtaler vi kun resultater fra forskning som er gjort på barn og unge med ulike former for spiseforstyrrelser, sier hun.
Håndboka er for noen av undergruppene mangelfull.
Den kan derfor suppleres av forskning som er gjort på voksne eller tiltak som fungerer for de andre gruppene av spiseforstyrrelser.
For mange behandlingsformer er ikke kunnskapsgrunnlaget pålitelig nok til at forskerne kan trekke sikre konklusjoner, ifølge Borren.
Tiltak på skolen kan hjelpe
Borren forteller at tiltak innen universell og selektiv forebygging kan være positivt.
Et eksempel er forebyggingstiltak i skolen som motvirker medias påvirkning på unge. Dette kan redusere usunn opptatthet av slanking og gi de unge mindre negative tanker om egen kropp.
– Vi ser at både for barn med og uten risiko for å utvikle spiseforstyrrelser kan forebyggingsprogrammer av både kortere og lengre varighet ha positive effekter i form av mindre misnøye med egen kropp, behov for å slanke seg og symptomer på spiseforstyrrelse, sier hun.
Annonse
Borren forklarer at denne typen tiltak kan gjøre at ungdommene i mindre grad tar til seg innhold de finner i media på en negativ måte.
En mer kritisk vurdering av hva som formidles via medier over tid, kan forebygge at noen utvikler spiseforstyrrelser, mener hun.
– Slike forebyggingstiltak kan ha en positiv effekt for barn og unge med kjent risiko for å utvikle spiseforstyrrelser, men vi vet mindre om effekt av forebygging for de som allerede har utviklet en spiseforstyrrelse, sier Borren.
Hva er et tiltak?
Forebyggende tiltak kan bli gitt som både enkle, kortvarige behandlinger og som komplekse programmer.
Foreldre og barn kan over tid få opplæring som gir dem økt kunnskap og informasjon omkring en spesifikk diagnose. Andre og mer kortvarige tiltak kan handle om medieforståelse og kostholdsveiledning.
Tiltak for å regulere kognitiv adferd, altså måten vi tenker på om oss selv og omgivelsene kan se ut til å redusere misnøye med egen kropp, slanking og andre symptomer på spiseforstyrrelse. Dette kan virke opp til tre år etter at tiltaket ble gitt, ifølge Borren.
Tiltak for selvhjelp til å forbedre kosthold og øke fysisk aktivitet, har en liten, men positiv effekt på misnøye med egen kropp, kroppsbilde og slanking. Men dette kan ha god effekt på å redusere overvekt. Forskerne har målt virkningen ved behandlingsslutt og oppfølging to og tre år etter tiltaket.
Mest forskning på anoreksi
– Anoreksi er helt klart den spiseforstyrrelsen det er forsket mest på. Det trengs mer forskning på behandling av bulimi, overspisingslidelse og uspesifisert spiseforstyrrelse hos barn og unge. For de to siste er det ikke nok forskning for å trekke sikre konklusjoner om effekt, sier Borren.
Hun sier at det behov for mer forskning også om anoreksi, på flere typer av behandlingstiltak utover familieterapi.
– Blant behandlingstiltak for unge med anoreksi kan familieterapi muligens ha en stor effekt på tilfriskning sammenlignet med annen oppfølging i helsetjenesten, sier hun.
Annonse
Studier som undersøkte behandlingssted, fant liten eller ingen forskjell mellom de som fikk døgnbehandling sammenlignet med poliklinisk behandling.
– Siden de som får døgnbehandling, ofte er de med aller størst behov for hjelp, kan det muligens være vanskelig å sammenligne disse gruppene. Pasientene som fikk poliklinisk behandling, er kanskje ikke like hardt rammet, forteller Borren.
Hun sier også at det trengs mer forskning på tiltak ut over familieterapi for barn og unge med anoreksi. Det kan være andre typer psykologisk behandling eller bruk av medisiner.
For andre behandlingsformer foreligger det ikke forskning som gir grunnlag for å trekke konklusjoner om hva som kan være effektiv behandling.
Bulimi og andre spiseforstyrrelser
– Det er mindre forskning på behandling av bulimi enn anoreksi, men her ser man for eksempel at det er en mer positiv effekt av familieterapi enn individualterapi. Også for denne gruppa trengs det mer forskning på andre tiltak, sier Borren.
Hun forteller at studier som har sammenlignet familieterapi med individualterapi i behandling av unge med bulimi, viser at de som får familieterapi har noe lavere frekvens av episoder med overspising og symptomer på depresjon.
Disse effektene gjelder både ved behandlingsslutt og ved 12 måneders oppfølging.
Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget ser forskningen derfor ut til å gå i favør av familieterapi også for denne målgruppa.
– For andre behandlingsformer har vi ikke forskning som gir grunnlag for å trekke konklusjoner om hva som kan være effektiv behandling, sier hun.
Det samme gjelder for behandling av uspesifisert spiseforstyrrelse og overspisningslidelse.
Borren mener at det likevel er grunn til å tro at tiltak som har vist seg effektive for voksne med samme lidelse, eller for barn og unge med andre typer av spiseforstyrrelse, kan være relevant for denne gruppa.
Korte beskrivelser av effekt av ulike behandlingsformer og forebyggingstiltak for barn og unge med spiseforstyrrelser. I tabellen på denne siden finner du en oversikt over alle behandlingsformer evaluert i oppsummert forskning.
Den nyeste, oppsummerte effektforskningen på spiseforstyrrelser hos barn og unge, hvor du kan se hva som overordnet sett har best effekt for ulike spiseforstyrrelser.
Under siden som heter «om» kan man finne en kort beskrivelse av hva spiseforstyrrelser er, hvorfor noen får dette, hvor mange som rammes og prognose.
Støtte til utredningsarbeid, ved at du under fanen «utredning» finner tips til hva det er viktig å huske på når du skal utrede barn og unge med spiseforstyrrelser. Her lenkes også til både spesifikke og generelle utredningsverktøy.
Kapittelet kan også brukes av unge med spiseforstyrrelser og deres pårørende, som kan ha god nytte av informasjonen som finnes her, både beskrivelser av tiltakene, effektforskningen og en egen ressurs-side med lenker til relevante nettsteder som kan være til nytte.
