Denne artikkelen er produsert og finansiert av RBUP Øst og Sør - les mer.

– I en tøff hverdag er det viktig å hjelpe de som jobber med barn og unges psykiske helse, slik at de kan holde seg oppdatert på forskning på området, sier Astrid Dahlgren.
– I en tøff hverdag er det viktig å hjelpe de som jobber med barn og unges psykiske helse, slik at de kan holde seg oppdatert på forskning på området, sier Astrid Dahlgren.

Hvordan lykkes i arbeid med psykisk lidelse?

Alle som jobber med barn og unges psykiske helse er pålagt å jobbe kunnskapsbasert. På egen nettside ligger den forskingsbaserte kunnskapen samlet, tilgjengelig for både fagfolk, foreldre og alle som vil lære mer.

Det er ikke gitt at fagfolk alltid klarer å finne, vurdere og ta i bruk forskningsbasert kunnskap i praksis. Det gjelder både ansatte i spesialisthelsetjenesten, i kommunehelsetjenesten, i barnevern og i skolen.

Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester fra juni i år peker på mange og store utfordringer i de kommunale helsetjenestene.

Helsedirektoratet anbefaler flere behandlingsformer, men ikke alle får tilbud om den behandlingen som anbefales ut fra dagens kunnskapsgrunnlag.

Rapporten viser at arbeidet med å øke og ta i bruk kunnskap om behandling av psykiske plager og lidelser ikke er godt nok. Fagfolk i de kommunale helsetjenesten har selv gitt uttrykk for dette i rapporten:

  • Nesten 30 prosent av lederne i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) mener at poliklinikken de leder bruker behandlingsmetoder som har et for svakt kunnskapsgrunnlag.
  • Nesten halvparten av poliklinikkene i psykisk helsevern opplyser at de ikke har deltatt i forskningsprosjekter om effekten av behandlingsmetoder de siste tre årene.

Viser til oppsummert og kvalitetsvurdert forskning

Ifølge Riksrevisjonens rapport mener nesten 70 prosent av behandlerne i BUP at de ikke har nok tid til å utvikle seg faglig.

Hver fjerde behandler synes det er vanskelig å skaffe seg kunnskap om virkningen av ulike behandlingsformer eller -metoder. Rundt halvparten av behandlerne opplever at det er vanskelig å holde seg oppdatert om de siste behandlingsmetodene som er utviklet.

Helsedirektoratet beskriver utfordringene kommunene og spesialisthelsetjenesten har med å implementere kunnskapsbasert praksis, selv om det finnes en rekke virkemidler og verktøy som kan være til hjelp i dette arbeidet.

– Her trekker rapporten fram blant annet Tiltakshåndboka, som har oppsummert og kvalitetsvurdert forskning på ulike behandlingsmetoder som et virkemiddel, sier Astrid Dahlgren.

Hun er forsker hos Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør, RBUP. Hun er også redaktør for Tiltakshåndboka.no, et oppslagsverk over forskning på barn og unges psykiske helse.

Tiltakshåndboka

  • Oppslagsverk over forskning på barn og unges psykiske helse.
  • Tiltak betyr: Behandling og enhver handling som har til hensikt å fremme psykisk helse.
  • Oppslagsverk for fagfolk som skal vurdere og beslutte tiltak.
  • Åpent tilgjengelig ressurs også for brukere, foreldre, lærere og andre som ønsker innsikt kunnskap om forskingen på feltet.
  • Tiltakshåndboka.no har per i dag ti kapitler på ulike tilstander hos barn fra 0–18.
  • Hvert kapittel starter med et kort overblikk, av beskrivelse av tilstand, om støtte til utredningsarbeidet, lenker til symptomskalaer, informasjon om effekt av behandlingstiltak og nyttige nettressurser.
  • To nye kapitler er under produksjon, om spiseforstyrrelser og risikoatferd hos ungdom.
  • I tillegg: ni tiltakskapitler

Oppdatert kunnskap, oppgradert behandling

– I en tøff hverdag er det viktig å hjelpe de som jobber med barn og unges psykiske helse, slik at de kan holde seg oppdatert på forskning på området. Kunnskapsbasert praksis handler om pasientsikkerhet – man har krav på best mulig behandling, sier Dahlgren.

Dahlgren forklarer at dette forutsetter at de som jobber inne psykisk helse, har verktøy og kompetanse til å finne, vurdere og ta i bruk forskningsbasert kunnskap i praksis.

De må også være kjent med hvilken forskning som er av god kvalitet, noe ikke all forskning er.

Hun forklarer at økende krav fra myndighetene om å jobbe kunnskapsbasert, forutsetter at forskerne på dette feltet tilbyr både god og oppdatert forskning.

– Vi får ofte spørsmål fra fagfolk om hvilke kilder de kan vi stole på og hvor de kan finne den forskning de trenger. Oppsummert forskning, i form av systematiske oversikter eller forskningsbaserte retningslinjer, er det tryggeste kunnskapsgrunnlaget de som jobber med barn og unge i tjenestene har, sier Dahlgren.

Enkel og sikker vei til kunnskap

En slik kilde er Tiltakshåndboka. Den oppsummerer all forskning på dette feltet fra hele verden.

Tiltakshåndboka er utarbeidet av RBUP på oppdrag fra Helsedirektoratet i 2016. Alle kapitler her er fagfellevurdert, årlig oppdatert og er produsert etter internasjonale standarder for god forskningsoppsummering.

– Vi vet ikke nødvendigvis hva de som jobber med barn og unge har av ressurser på arbeidsplassen eller hva barnet i sentrum behøver. Vi kan heller ikke gi deg svar på hvordan behandling skal utføres, eller en anbefaling av utredningsverktøy eller behandlingsmetoder. Men vi kan gi deg en enklere vei til selv å finne trygg kunnskap om de tilstander eller tiltak du er nysgjerrig på, sier Astrid Dahlgren.

Hva er en systematisk oversikt?

  • Forskere som lager en systematisk oversikt, finner, vurderer og sammenstiller alle studier som er gjort på en avgrenset problemstilling. Et eksempel kan være: Hva er effekten av kognitiv atferdsterapi for barn og unge med angst?
  • Oversikten er systematisk fordi forfatterne tar i bruk etablerte og etterprøvbare metoder for å finne, kritisk vurdere og slå sammen studiene. Med systematisk oversikt unngår forskere feil som synsing og håndplukket forskning som støtter en egen oppfatning eller teori.
Powered by Labrador CMS