Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
Hverdagsrehabilitering er innført i mange norske kommuner. Men lønner det seg?(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Rehabilitering hjemme er lønnsomt for kommunene
Men de sparer mest penger når kvinner benytter opplegget.
Magnus NødlandSkogedalKommunikasjonsrådgiver
Universitetet iAgder
Flere norske kommuner har satset på hverdagsrehabilitering hjemme hos pasienter. Dette er et intensivt opplegg som foregår hjemme hos pasienten. For eksempel kan en pasient ha hatt en ulykke som gjør det vanskelig å gjennomføre daglige gjøremål.
– Pasienten setter seg et mål, som for eksempel å hente posten. Et kommunalt team - som hjemmesykepleie, fysioterapi og lignende - samordner kommunens ressurser for å nå dette målet, sier Tore Bersvendsen. Han har forsket på om denne formen for rehabilitering er økonomisk lønnsom for det offentlige.
Opplegget skal hjelpe en pasient intensivt i en kortere periode, typisk i fire til seks uker. På denne måten kan pasienten fungere bedre.
Forhåpentligvis varer også resultatene ved hverdagsrehabilitering lenger enn ved tradisjonell behandling, som er å pleie pasientens nåværende behov og ikke pasientens ønskede mål.
Lite forskning på området
Mange kommuner har rapportert om gode erfaringer med ordningen, og det er blitt utviklet mange verktøy og hjelpemidler.
Selv om hverdagsrehabilitering er en utbredt praksis, er det ikke mange som har forsket på ordningen.
Tore Bersvendsen disputerte for sin doktorgrad 26. juni 2020. Han jobber nå som forskningsrådgiver for Kristiansand kommune.(Foto: UiA)
– Nå har over 240 kommuner i Norge innført dette. Da det først ble rapportert om dette opplegget, som begynte i Danmark i 2008, var det snakk om enorme besparelser. Men få har sett på om det lønner seg på lang sikt, sier Bersvendsen.
Sykehusene sparer penger
Han har samlet og analysert tall fra flere nasjonale helseregistre – og gjorde et interessant funn.
– Det er først og fremst sykehusene som sparer penger på denne ordningen. De får mindre kostnader av pasientgruppen, som vanligvis er personer over 70 år, sier Bersvendsen.
Hverdagsrehabiliteringen finansieres av kommunene, men sykehusene er det staten som finansierer. Så besparelsen kommer i hovedsak et annet sted enn der utgiftene løper på.
– Jeg fikk også et estimat på hvor stor besparelsen er per pasient. Det er snakk om rundt 6000 kroner per måned. Det er kanskje ikke den store besparelsen mange kommuner så for seg da dette ble innført. Men det viser at hverdagsrehabilitering gir en besparelse, sier Bersvendsen.
Mindre effekt på menn
Anonymisert helsestatistikk om brukerne av hverdagsrehabilitering ga ham et godt innblikk i hvilke brukere som hadde nytte av ordningen, og hvilke som ikke hadde det.
Ett av funnene er at besparelsen ved hverdagsrehabilitering, gjennomsnittlig, ikke fungerte for menn.
– Det overrasket meg. Hva dette skyldes er jeg usikker på, men jeg tror det kan ligge mye i målene som settes. Hverdagsrehabilitering fokuserer ofte på grunnleggende gjøremål i hjemmet, og dette er det tradisjonelt sett ikke menn i denne aldersgruppen som gjør. Men det viser også at det er nye aspekter med denne formen for rehabilitering som kan undersøkes videre, sier han.
Bersvendsen understreker at estimatene er et gjennomsnitt av mange forskjellige brukere. Men snitteffekten for menn er at det ikke blir besparelse, sier han.
Annonse
Han ser blant annet et behov for å spisse tilbudet til dem som har positiv effekt av det.
– Dette er et tilbud som muligens kan bli bedre ved å ta noen grep, hvis målet er å redusere kostnader. Det betyr antakelig at det ikke kan dekke like mange som i dag, men at man må definere brukergruppene som har størst effekt av tilbudet, sier Tore Bersvendsen.
