Voksne med svake leseferdigheter opplever at de har dårligere helse enn det voksne med tilfredsstillende leseferdigheter gjør.

– Det ser ut til at enkelte går glipp av viktig informasjon fordi de er svake lesere, sier førsteamanuensis Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

Sammen med kollega Egil Gabrielsen allmennlege Reidar Stokke har hun analysert data fra en internasjonal kartlegging av voksnes leseferdigheter. Studien viser at det er en sammenheng mellom opplevd helse og leseferdigheter.

Svake lesere har svak helse

Opplevd helse kan gå ut på om man kjenner smerter, om helsen hemmer  hverdagsaktiviteter, om man mangler overskudd, eller om følelsesmessige problemer påvirker sosial omgang.

– Annen forskning viser at egenopplevd helse har sterk sammenheng med faktisk helse. Derfor er det grunn til å tro at voksne med svake leseferdigheter, som gruppe, faktisk har svakere helse enn voksne med gode leseferdigheter, forklarer Lundetræ.

Opplevelsen av dårlig helse blant svake lesere øker med alderen. Den er størst i den eldste aldersgruppen (45–65 år) og minst i den yngste aldersgruppen (16–24 år).

– Når man er ung, vil man ofte ha god helse uansett hvor godt eller dårlig man tar
vare på kroppen sin. Derfor er det naturlig at sammenhengen mellom svake leseferdigheter og opplevelse av dårlig helse blir sterkere jo eldre du blir.

– Da merker man gjerne følgene av manglende forebygging eller usunn livsstil, sier forskeren.

Sammenliknet med kjønn, alder, utdanning og inntekt, er leseferdighet den variabelen som har sterkest sammenheng med opplevd helse.

Men sammenhengen gjelder bare fysisk helse. Resultatene viser ingen sammenheng mellom leseferdigheter og mental helse.

Stadig mer skriftlig helseinformasjon

– Råd om ernæring, sykdomsforebyggende kosthold og fysisk aktivitet formidles i
økende grad gjennom artikler i aviser og blader og på internett. Vi får mye informasjon gjennom å lese. Vi kan tenke oss at enkelte går glipp av viktige helseråd fordi de leser dårlig og sjelden, forklarer Lundetræ.

Det korte besøket hos fastlegen blir gjerne supplert med skriftlig informasjon i form av en brosjyre eller et vedlegg til medisinene. Hvor godt vi forstår skriftlig helseinformasjon, kan være avgjørende for hvor godt vi klarer å ta vare på helsa.

– Helserelaterte tekster er ofte kompliserte. De har mange fremmedord, og i tillegg
er de ofte dårlig utformet. Dermed blir de vanskelig tilgjengelige for personer med
svake leseferdigheter.

– Tekster i en sjanger du ikke er kjent med, eller med ukjente begreper, er vanskeligere å forstå. I møte med slike tekster blir voksne som er svake lesere, mer sårbare, forklarer Lundetræ.

Debatt om tilgjengelighet

En forbedring av leseferdighetene i befolkningen kan tenkes å gi flere mennesker bedre helse. På sikt kan dette ha en gunstig effekt på kostnadene i det norske helsevesenet.

I tillegg bekrefter undersøkelsen behovet for å se nærmere på utformingen av skriftlig helseinformasjon.

– En del av dem som trenger helseinformasjonen mest, har lave leseferdigheter. Det er behov for at slike tekster er lettleste, at man ikke bruker for avansert språk eller for mange ord, og at det blir kommunisert klart og enkelt, avslutter Lundetræ.