Vi bor i et land som bryr seg. En velferdstat som er bygd opp av oljeprofitt, skattepenger og troen på fordeling av godene.

Det offentlige betaler mesteparten av utgiftene til barnehage og skole, ja helt opp til ferdig doktorgrad for dem som går den veien. Mor Norge bygger veier, opera og biblioteker.

Og ikke minst betaler det offentlige for helsa vår. Etter en ganske rimelig egenandel, kan jeg overlate kroppen min i de statssubsidierte legenes trygge favn.

Med et unntak: tennene.

Er ikke det ganske pussig?

Ikke del av trygden

Tennene var på nippet til å bli med i trygdeordningene da disse ble etablert. Det var sterk debatt, og flere analyser av kostnader og konsekvenser. 

I 1914 var det flertall i Stortingets sosialkomité for å la det offentlige betale for tannhelsen, men så glapp det. Politikerne syntes det ble for dyrt, og Den norske tannlegeforeningen gjorde motstand. 

Når forskerne ser tilbake på den heftige debatten som gikk den gang, klarer de ikke helt å avgjøre om Tannlegeforeningen motarbeidet offentlig betalt tannbehandling av hensyn til vår alles tannhelse – eller av hensyn til tannlegene.

Det endte opp som ansvaret til hver og en av oss. I alle fall etter at vi blir voksne, og hvis vi ikke tilhører utvalgte grupper som det offentlige faktisk tar ansvaret for, som de gamle, psykisk utviklingshemmede og folk med spesielle tannsykdommer.

Lite politisk futt

Det er ganske rart at ikke flere er opptatt av tannhelse på det offentliges kappe.

Vi strides om skolefrukt som skal gi oss ekstra vitaminer. Vi strides om kreftbehandlinger som dreier seg om noen ganske få pasienter.

Men tannhelse vekker lite politisk glød. Kanskje fordi vi vet for lite om alternativene, hva som lønner seg helsemessig og økonomisk.

I følge Statistisk sentralbyrå finnes det ikke gode nok data på hvor mye hver og en av oss betaler hos tannlege, og hvor mye utvalgte grupper får refundert. Tannlegeprisene er ikke regulert. 

Nye tanntider

Tannhelsen er i forandring.

Fluorgenerasjonen har blitt voksne og beholder tennene lenger, antagelig helt til siste slutt.

Når godt voksne og eldre har flere og bedre tenner, blir det mer å pleie og behandle.

Det kan bety at det vil være behov for mer tannpleie i årene som kommer. Det vil koste den enkelte av oss mye.

Mange tar ikke den kostnaden, ifølge undersøkelser på  hvem som går til tannlegen, hvor ofte og eventuelt hvorfor ikke.

En av fem er redd for tannlegen, og for tre prosent er det så ille at de ikke går til tannlegen i det hele tatt, ifølge Tiril Willumsen ved Odontologisk fakultet, Universitetet i Oslo.

Mange unge slutter å gå til tannlegen når de flytter hjemmefra. Særlig er det guttene som faller ut av all tannpleie. 

Det er også store sosiale forskjeller. De med lav inntekt tar seg ikke råd.

Tall fra Den norske tannlegeforening viser at 13 prosent av unge voksne utsetter tannlegebesøket på grunn av økonomiske grunner.  Blant de med lavest inntekt er det en av fem som ikke går. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 140 000 nordmenn som dropper tannlegebesøket.

Mange venter helt til det gjør veldig vondt. Til de ikke kan tygge lenger.

Da har mye skjedd i munnen, skadene kan ha blitt store, reparasjonene veldig mange.

Går det riktig ille, kan de med store skader havne i gruppene som faktisk får sin regning betalt av det offentlige. Disse regningene blir store.

Billigere, årlige besøk til tannpleier og tannlege lønner seg for enkeltpersoner - det forebygger store innhogg i lommeboka. Vil ikke det også gjelde det offentlige, om de skulle ta ansvaret helt og fullt?

Store forskjeller

For noen år siden lå jeg en uke på sykehus. Det kostet meg 179 kroner i egenandel.

Rett før jul måtte jeg ta en rotfylling. Så midt i jula knakk jeg en jeksel på en kransekakebit.  Det kostet meg 5390 kroner.

Men kanskje kan både rotfyllingen og den brukne tanna spores tilbake til den offentlige skoletannlegen.

På 70-tallet boret de dypt og bredt. Extension for prevention, het metoden, som baserte seg på en  tankegang om at våre egne tenner ikke hadde nok motstandskraft. Var det et lite hull, ville det komme mer. Så de boret et stort krater i friskt tannmateriale og fylte det med amalgam.

Resultatet er tenner med store fyllinger, omkranset av tynn tannvegg.

Nå sprekker de lett.

Så om det var skoletannlegen som svekket tennene mine, den gangen jeg var på offentlig tannpleie, hvor rimelig er det at jeg betaler reparasjonene selv?

Fakta på bordet

– En generell trygdeordning har ikke vært ordentlig utredet siden 1914, forteller Dorthe Holst, professor i samfunnsodontologi ved Universitetet i Oslo til forskning.no 4.2.2012

Siden da har det vært noen undersøkelser, noe forskning og litt offentlig utredning. Men det har ikke vært mye oppmerksomhet rundt dem, og de har ikke bydd på tydelige konklusjoner. Noen flere grupper, som de eldre, får sin tannpleie betalt, men den viktige forebyggende tannhelsen er individets ansvar.

Vi har behov for et grundig forskningsbasert kunnskapsgrunnlag, slik at vi kan vurdere hva som lønner seg og hva som er god helsepolitikk.

Jeg er ikke sikker på om tennene bør følge resten av kroppen inn i Folketrygden, men det bør iallefall en skikkelig begrunnelse til, og en bred og åpen debatt, om hvorfor en velferdsstat ikke ser på munnhelse som helse.