Forskerne vet ikke hvorfor barn av nære slektninger i Nord-Irland har høyere risiko for å bruke medisiner mot depresjon. (Illustrasjonsfoto: Frank May/NTB scanpix)
Større fare for psykisk sykdom med foreldre som er søskenbarn
Når foreldrene er fetter og kusine, øker faren for at barnet deres har angst eller depresjon som voksen, viser en studie fra Nord-Irland.
Når nære slektninger får barn, løper de en høyere risiko enn andre for at barnet får misdannelser eller dør. Men barnet deres risikerer også i større grad å ha en psykisk lidelse som voksen, antyder en ny studie.
En stor undersøkelse fra Nord-Irland viser at barn av søskenbarn har tre ganger så høy risiko for å bruke antidepressiva eller angstdempende medikamenter og dobbelt så høy risiko for å bruke medisiner mot psykose.
Dette tar forskerne som tegn på at brukerne har depresjon eller angst eller er rammet av psykotiske lidelser.
Få foreldre er søskenbarn
Foreldrene ble spurt om de var i slekt ved et hjemmebesøk de første ukene etter at barnet ble født. Blant flere enn 360 000 personer født mellom 1971 og 1986 var 0,2 prosent barn av søskenbarn eller tremenninger.
Den økte risikoen gjelder bare de 260 barna av søskenbarn.
Hver tredje av disse fikk medisiner mot angst eller depresjon en eller annen gang mellom 2010 og 2014, mot hver fjerde som ikke hadde foreldre som var søskenbarn. Forskerne tok utgangspunkt i resepter fra apotekene.
En resept på medisiner forteller ikke om mottakeren har en diagnose eller faktisk bruker medisinen. Denne informasjonen kan likevel gi en pekepinn om omfanget av psykisk sykdom. På den annen side blir disse sykdommene også behandlet uten medisiner.
Ressurssvake hjem
Forskerne har altså funnet en sammenheng, men de vet ikke om det er det nære slektskapet mellom foreldrene som bidrar til psykisk sykdom hos barna.
De har imidlertid sjekket andre kjente risikofaktorer for psykisk sykdom, som kjønn, foreldrenes alder og det å vokse opp i et ressursfattig nabolag. Barna av søskenbarn kommer oftere fra store familier i boområder med små ressurser.
Annen forskning har også vist at psykisk sykdom henger sammen med lav fødselsvekt og unge mødre, noe som i sin tur henger sammen med at foreldrene dine er fetter og kusine.
Men selv når forskerne tar alle disse faktorene i betraktning, ser det ut til å være en ulempe å være barn av nære slektninger. Det kan likevel være annet som påvirker og som de ikke har undersøkt.
Uvanlig i Norge
Forskerne ser for seg at det kan være mange grunner til at det å bli gravid med en nær slektning eventuelt bidrar til psykisk sykdom hos barnet. De foreslår alt fra en opphopning av risiko for psykisk sykdom i genene til at barnet møter negative reaksjoner i samfunnet fordi foreldrene er søskenbarn. Forskerne mangler informasjon om psykisk sykdom hos foreldrene, og de vet lite om oppvekstmiljøet til barna.
Ekteskap mellom nære slektninger er uvanlig i de fleste vestlige land, skrev historikere ved UiT Norges arktiske universitet i en blogg på forskning.no i 2011. Men for 100 år siden var det vanligere i Norge.
Det er fortsatt vanlig i flere land i Asia og Nord-Afrika. En del innvandrere fra land som Pakistan, Tyrkia og Marokko praktiserer denne skikken i Norge, viste en undersøkelse som Folkehelseinstituttet gjorde i 2007.
Det er lov for søskenbarn å gifte seg i Norge, selv om det flere ganger har blitt foreslått å gjøre det forbudt.
I Norge har folk med pakistansk bakgrunn høyere risiko for dødfødsel og spedbarnsdød. At foreldrene oftere enn andre er i slekt, er bare én av de mulige årsakene til det.
Referanse:
Aideen Maguire, Foteini Tseliou og Dermot O’Reilly: Consanguineous Marriage and the Psychopathology of Progeny. A Population-wide Data Linkage Study. JAMA Psychiatry, online 4. April 2018. Doi: 10.1001/jamapsychiatry.2018.0133.
