Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Studien
Omfatter:
Dødfødsler, altså fosterdød senere enn 22 uker inn i svangerskapet, eller der fosteret veier 500 gram eller mer, og alle spedbarn fram til ett år, i de følgende befolkningsgruppene i Norge:
1. Pakistanskfødte av foreldre med pakistansk bakgrunn
2. Norskfødte av foreldre med pakistansk bakgrunn
3. Norskfødte av foreldre med norsk bakgrunn
Antall spedbarnsdødsfall i de tre gruppene:
1. 6,9 av 1000
2. 5,6 av 1000
3. 2,9 av 1000
Alle data er fra perioden 1995 til 2010
I Norge er tallet på dødfødte og barn som dør før de fyller ett år blant de laveste i verden. Det er til gjengjeld en viss forskjell på hvor ofte det skjer i ulike deler av befolkningen vår.
I en ny studie har forskere ved blant annet Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Bergen undersøkt statistikken over dødfødsler og spedbarnsdød nærmere, i perioden 1995 til 2010.
Her kommer det fram at risikoen for slike dødsfall var dobbelt så høy i befolkningsgruppa med pakistansk bakgrunn, som i den etnisk norske gruppa.
Forskjellene består
Forskerne brukte Medisinsk fødselsregister og statistikk fra Statistisk sentralbyrå for å finne fram fødte og dødfødte, og for å finne informasjon om mor og far til barnet.
En tidligere studie av perioden fra 1967 til 1993 viste at kvinner i Norge som ble født i Pakistan hadde en høyere risiko for å miste barnet under graviditeten og i løpet av det første leveåret, enn kvinnene som både var født i Norge og som hadde etnisk norsk bakgrunn.
Men etter hvert som også barn av de som innvandret til Norge selv har fått barn, ville forskerne vite om risikoen hos disse var lavere enn i generasjonen før dem.
Og ja – den nye studien viser at risikoen for å miste barnet i løpet av det første leveåret hadde sunket, men det var fremdeles forskjeller:
Risikoen for å oppleve dødfødsel gikk bare ned blant de med pakistansk bakgrunn når forskerne tok med tall helt tilbake til 1980.
– Studien viser at den økte risikoen består også i neste generasjon, sier en av forskerne, Ingvil Krarup Sørbye. Hun jobber ved Norsk kompetansesenter for kvinnehelse på Oslo Universitetssykehus.
Antallet dødfødsler hadde imidlertid gått ned i hele befolkningen og befinner seg nå på et historisk rekordlavt nivå.
Men hvorfor ser risikoen fremdeles ut til å være større i noen grupper?
Ser mulige årsaker
Forskerne har bare sammenlignet tre grupper: norskfødte med norsk bakgrunn, norskfødte med pakistansk bakgrunn og pakistanskfødte med pakistansk bakgrunn.
De har ikke sett på risikoen for dødfødsler og spedbarnsdød i for eksempel befolkningsgrupper med bakgrunn fra andre land enn Norge og Pakistan. Studier fra utlandet har vist at risikoen for å miste barn slik kan variere sterkt mellom grupper fra ulike land.
Det finnes noen mulige forklaringer på hvorfor dødfødsler og spedbarnsdød skjer oftere blant de med pakistansk bakgrunn, uansett om de er født i Norge eller ikke, ifølge artikkelen der forskerne skriver om den nye studien.
En av årsakene kan være at foreldre med pakistansk bakgrunn oftere er i slekt enn norskfødte med norsk bakgrunn.
Annonse
Det er kjent at risikoen for arvelige sykdommer og misdannelser øker hvis mor og far er fetter og kusine.
Slike ekteskap inngås sjeldnere blant de med pakistansk bakgrunn som er født i Norge, enn blant de som er født i Pakistan, men foreldreslektskap er fremdeles en av forklaringene, mener forskerne.
Andre risikofaktorer
I tillegg finnes det en kobling mellom det å ha et lavt utdanningsnivå som mor og det å ha risiko for å oppleve fosterdød og spedbarnsdød. I perioden fram til 2010 var det fremdeles slik at begge gruppene med pakistansk bakgrunn hadde et lavere utdanningsnivå enn de med norsk bakgrunn.
Forskerne understreker at det totale bildet fremdeles kan endre seg når de tar med tallene fra perioden etter 2010. Da vil flere norskfødte med pakistansk bakgrunn ha fått barn.
Av mulige medisinske forklaringer på risikoforskjellene, fant forskerne i den nye studien oftere tilfeller av diabetes, nedsatt fostertilvekst og for tidlig fødsel blant kvinnene med pakistansk bakgrunn.
Derimot røyket de sjelden i svangerskapet.
Kan finnes flere forklaringer
En usikkerhet ved selve studien er at dødfødsler og spedbarnsdødsfall er så sjeldne i Norge, innvender forskerne selv.
– Få tilfeller gir større usikkerhet når vi sammenligner grupper, sier Sørbye.
Det kan fremdeles hende at statistikken skjuler flere mulige årsaker til forskjellene, men forskerne kommer ikke nærmere noen fullstendig forklaring med informasjonen de har brukt i denne forskningen.
At kvinnene, uansett bakgrunn, fikk lavere risiko for å oppleve fosterdød kan imidlertid bety at begge grupper har nytt godt av forbedringer i svangerskapsomsorgen og nyfødtomsorgen i perioden fra 1995 til 2010, mener forskerne.
– Det kan bety at vi forhindrer dødsfall i mors liv, men den samme tilstanden kan gi økt risiko for å dø etter fødselen.
– Dette gjelder særlig misdannelser eller andre alvorlige, arvelige tilstander. Selv om spedbarnsdødeligheten er på et historisk lavt nivå i Norge, slik at det forekommer få tilfeller, vil dette slå sterkere ut for grupper med høyere risiko, sier Sørbye.