- Testen kan måle stoffer som er viktige for helsa vår, forteller Christian Drevon, professor ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Kombinert med informasjon om for eksempel levevaner, kroppsmål og sykdommer i slekta, skal testresultatene fores inn i et dataprogram som beregner helseindekser i forhold til hjerne, hjerte, stoffskifte, beinhelse og ulike krefttyper, forteller han.

- Konseptet er at hvis du har gode levevaner, kan du øke din forventa levealder med opp til 10-15 år. Det er spennet i Oslo by: Fra Sagene til Nordre Aker er det 13 års forskjell i forventa levealder, knytta til forskjeller i levevaner, sier Drevon.

Forebyggende

Sammen med ernæringsprofessor Rune Blomhoff ved samme institutt, har han stifta selskapet Bioindex, som selger testen via nettet.

- Det har vi gjort for å kommersialisere den kunnskapen vi har om analyser og levevaner i forhold til helse, sier Drevon.

Der hvor andre må tappe blod på glass, nøyer ernæringsforskerne seg med noen dråper blod på et filterpapir, som kan sendes i posten til analyse.

- Så folk er ikke avhengige av å gå til helsevesenet for å få gjort dette, sier Drevon.

- Vi er de første som setter sammen dette konseptet. Jeg kjenner ikke til noen som har tilsvarende produkt, forteller han.

Drevon er ikke spesielt imponert over hvordan det norske samfunnet håndterer den forebyggende delen av helsearbeidet, og mener den nye hjemmetesten kan være med å bøte på dette.

Personlig ernæring

Medisinske tilbud som er spesialtilpasset enkeltpersoner, har vært mye diskutert de siste årene.

Ettersom verdens forskere dykker stadig dypere ned i vårt arvestoff, blir det tydelig hvordan våre ulike genetiske profiler kan bety at vi kunne hatt nytte av forskjellige typer medisinsk behandling, og at vi som individer reagerer ulikt på medikamenter.

Dermed har det vokst frem store forhåpninger til fagfelt som skreddersydd eller individualisert medisin, og personlig ernæring.

Håpet kretser rundt muligheten for å gi individualisert diagnostikk, og formgi behandling eller ernæringsråd ut fra kunnskap om individuelle genetiske variasjoner.

Men de store gjennombruddene har latt vente på seg. Det er fortsatt et langt stykke igjen før du og jeg kan få arvestoffet vårt kartlagt og forskerne blir i stand til å gi gode råd ut fra dette.

Ernæringsforskerne bak den nye hjemmetesten mener de har funnet en mer praktisk tilnærming til feltet personlig ernæring.

- Mange som jobber med dette er på et mer science fiction-aktig nivå, og snakker om komplett screening av genomet for hvert enkelt individ. Vi venter ikke på det. Vi har kunnskap knyttet til levevanene, og det er dette vi går etter, sier Drevon.

- Må apellere til den enkelte

- Vi har tenkt nøye over det. På fagområdet personlig ernæring jobber man målrettet i forhold til den enkelte person, men vi har ikke kunnskap nok til å gi råd på bakgrunn av genetisk kartlegging, sier Drevon.

- Isteden har vi tatt dette på et nivå som er basert på praktisk kunnskap som vi dels har utviklet selv, om som dels finnes i den biomedisinske litteraturen, knytta til enkeltpersoners data.

- Vi er forskjellige og derfor gjelder litt forskjellige råd. Det offentlige klarer ikke å ta vare på alle sider ved helsa vår, så her må vi appellere til at den enkelte tar ansvar. Hvis vi får gjennomslag, vil vi på et samfunnsmessig nivå kunne spare betydelige midler og få bedre livskvalitet, sier Drevon.

- Sikter du til at staten på sikt skal kunne betale for at alle får en slik test?

- Det har jeg ikke noe tro på. Å få til noe sånt er en veldig sein prosess, og det er grunnen til at vi ikke har gått den linja. Vi velger å gå direkte til forbrukeren, og vi er inne i forhandlinger med noen store aktører innen forsikring og farmasi.

- Vi kan for eksempel se for oss at forsikringsselskap gir folk et slikt tilbud for å kunne bedre helsa si, uten at selskapene selv får tilgang til informasjonen, sier han.

Ulike analyser

Drevon forklarer at de med den nye hjemmetesten gjør en del analyser som ingen andre gjør.

- En av dem er fettsyreanalyser. Det spiller en rolle hva slags fettsyrer vi har i kroppen. Best undersøkt er de marine fettsyrene, som omega-3, og de kan vi måle, forteller han.

- Vi kan også måle nivået av stoffer som finnes i ulike grønnsaker, og si noe om statusen for kosthold.

I tillegg til blodanalysene vil folk også kunne fylle ut spørreskjema på nettet om levevaner, fysisk aktivitet, røyking, høyde, vekt, hvilke sykdommer som finnes i slekta, og så videre.

- Med denne informasjonen kan vi beregne helseindekser som sier noe om din status i forhold til gjennomsnittet i den norske befolkningen, og vi kan beregne en total bioindeks som regner ut din biologiske alder opp mot din kronologiske alder, sier Drevon.

Ut fra denne informasjonen vil et dataprogram generere personlige livsstilsråd. Prosessen er altså automatisert.

- Rimelig sikre

- Vi vurderer det som er dokumentert å ha såkalt prediktiv verdi for helsa. Vi har tatt med det som er hevet over rimelig tvil i forhold til å bevare helse, som et middel til å forbedre levevanene, sier Drevon.

I forhold til kreft kombineres analyser av blodprøver med data fra spørreskjemaet.

- Vi har tatt alle faktorene som vi er rimelig sikre på er dokumentert sannsynlig eller overbevisende knyttet til de ulike kreftformene, og dette er lagt inn i algoritmene i dataprogrammet, sier Drevon.

- Levevanene vi vet påvirker disse parameterne er det vi gir råd om. Ved risiko for bryskreft vil vi for eksempel gi råd om fysisk aktivitet, fordi dette kan være med på å hindre en slik kreftutvikling, sier han.

- Gjøre noe selv

Hjemmetester har vært i vinden de siste åra, og enkelte har stilt seg kritiske med den begrunnelse at de ikke kan erstatte legebesøk.

- Det kan være viktig å gå til lege, men det kan også være viktig å få oversikt over forhold ved livet sitt selv, og gjøre noe selv. Det er særlig viktig for områder som først og fremst er avhengige av egen motivasjon og kunnskap. Røyking og kosthold er gode eksempler, sier Drevon.

Han forteller at han som ernæringsforsker har vært med på ulike strategier for å prøve å få helsevesenet til å ta seg av dette.

- De som får hjerteinfarkt, for eksempel, får et klapp på skulderen og beskjed om at de må være fysisk aktive, slutte å røyke og spise sunt. Men dette må være mer spesifikt retta mot personen, og synliggjøre situasjonen, så personen kan gjøre noe konkret, sier ernæringsforskeren.

- Hva tenker du om at dere beveger dere inn på legenes territorium?

- Til det vil jeg si at jeg er lege jeg også, så jeg er på dette territoriet allerede. Dette er ikke i konkurranse med helsevesenet, men det handler om å gi menneskene muligheten til å få personliggjort opplysninger om egen helse, og mulighet til å gjøre spesifikke justeringer.

- Det er heller ingen pekefinger, men et ærlig forsøk på å forbedre folkehelsa, sier Drevon.

- Veldig lemfeldig

- Når det er sagt, vil jeg understreke at vi mener det norske samfunn tar den forebyggende delen av helsearbeidet veldig lemfeldig. Ressursene som går til å forebygge sykdom er minimale i forhold til det som går til å behandle syke mennesker.

- Fra vår side er dette et ærlig forsøk på å fylle opp litt der, og bidra til forebygging i større grad enn det samfunnet ellers gjør.

Drevon forklarer at kosthold, røyking og fysisk aktivitet er de dominerende faktorene som avgjør folks helse, og at det ikke nødvendigvis handler om å snu dagliglivet helt på hodet.

- Det er ikke slik at man bare skal spise salatblader og løpe maraton. Det handler om å gjøre ting som er veldokumentert, og som på lang sikt gir en betydelig helsegevinst, sier han.

- Pedagogisk

- Men trenger vi egentlig en hjemmetest til å vise at vi bør leve sunt?

- I en ideell verden trenger vi ikke det. Men jeg er så gammel at jeg har opplevd kolesterolkampanjen. I mange år ble det gitt råd om hva folk skulle spise. Det ga en viss bedring, men ikke mye. Så kom muligheten til personlig måling av kolesterolnivået.

- I det folk fikk tall fra sitt eget røde blod, var det tyngde i informasjonen. Jeg tolker det slik at motivasjonen ble utrolig mye større for å gjøre endringer. Ser du på kolesterolkurven i den norske befolkningen, vil du se at den knekker ned i denne perioden.

- Å få personliggjort ting er en viktig pedagogisk vinkling på en slik sak, mener Drevon.
 

Han mener at prisene på hjemmetestene og analysene ikke er høye sammenlignet med andre tester det er mulig å kjøpe på det internasjonale markedet. Men det koster litt fordi det er snakk om kompliserte analyser.

- Kommer til å komme

- Derfor vil ikke helsevesenet ta i dette. Det er for dyrt, og de har ikke ekspertisen. Vi har jobba med dette lenge, og har blant de beste analytiske kjemikerne og biologiene, samt ernæringsfolk og leger som skjønner hvordan analysene skal tolkes, sier Drevon.

På spørsmål om hvordan han ser for seg denne typen hjemmetesting om 10 år, svarer han at han regner med at reportoaret blir utvidet betydelig.

- Jeg tror dette er noe som kommer til å komme, ikke bare her i Norge, men at det er en internasjonal tendens.

- Hjemmetester er veldig økende. Mange er slik at du kan utføre dem selv, men her kan du ikke gjøre det fordi analysen er for vanskelig. Fordelen er at du får en kvalitetskontroll som er høy, og dynamiske råd i forhold til prøvesvarene, sier Drevon.

Omega-3

Nettstedet www.bioindex.no ble lansert på en pressekonferanse i dag sammen med et nyutviklet omega-3-produkt som har blitt teste med Drevon og Blomhoffs metoder.

Dette er en ny generasjon omega-3 fra krill produsert av selskapet Aker BioMarine.

- Vår forskning viser at denne formen for omega-3 er naturlig bedre enn omega-3 som vi kjenner fra tran, fiskeolje og selolje, hvor omega-3 fettsyrene er bundet til triglyserider, sier forskningssjef Hogne Vik i Aker BioMarine.

Drevon understreker at kunnskapen foreløpig er begrenset om dette produktet, men at det finnes data som kan tyde på at det kanskje er litt mer biotilgjengelig, altså lettere for kroppen å ta opp.

- Vi vet såpass mye at det er interessant, sier han.

- Aker Bio Marine har også vært villige til å teste dette nye produktet på en objektiv måte, med vår målemetode. Vi utfordrer nå næringsmiddelprodusenter med et slikt system.

- Nå kan de nemlig få et mål på hva deres ulike produkter kan representere. Innen praktisk ernæringsarbeid er dette et skritt videre. Testene våre beskriver hvor mye av de aktuelle stoffene som faktisk kommer inn i kroppen.

I en studiegjennomgang fra 2006 fant britiske forskere ingen klar effekt mot hjerte- og karsykdommer eller kreft fra omega-3.

- Nesten ingen studier vedrørende næringsstoffer kommer positivt ut i slike metaanalyser. Det er påfallende, for det stemmer ikke med andre typer studier. Det kan hende metaanalysene er for kritiske, og har en for snev er tilnærming. Dette er en fagligdiskusjon som går, sier Drevon.