– Kommunene må følge opp Helsedirektoratets anbefalinger og normtall som sier at en helsesøster i hundre prosent stilling maks bør følge opp 300 barneskoleelever, sier Nina Misvær, helsesøster og forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

På ungdomsskolen er minstenormen 550 elever for en helsesøster i full stilling.

– Slik er det ikke i dag, sier Misvær.

Regjeringen bevilget 180 millioner til styrking av skolehelsetjeneste og helsestasjonene i 2014, men i én av to kommuner gikk pengene til annet enn helsesøstre. Det viser en undersøkelse som tidsskriftet Sykepleien har gjort nå i januar.

– En forsvarlig skolehelsetjeneste krever at helsesøster er på skolen mer enn en halv dag i uken, poengterer Misvær.

Selv har Misvær 20 års erfaring som helsesøster på barne- og ungdomsskole.

Hun sier at helsesøstrene har mye å bidra med for å forebygge frafallet i videregående opplæring, og mener svaret på hvordan noe av frafallet kan bekjempes ligger i forebyggende psykososialt arbeid og raskere hjelp tidlig i livet.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at så mange som 31 prosent ikke fullfører videregående opplæring.

En nasjonal rapport fra NOVA i oktober forteller at altfor mange elever i ungdomsskolen opplever stress og slit i hverdagen. Flere er preget av søvnproblemer, har et dårlig selvbilde og føler håpløshet.

• Les også: Veltilpassede unge sliter

– Slike utfordringer gir ikke et godt utgangspunkt for læring og mestring når de unge skal over i videregående opplæring, mener Misvær.

En viktig samarbeidspartner

Forskeren fremhever at helsefremmende og forebyggende tiltak må starte opp allerede fra første år på barneskolen.

– Barn og unge sier selv at de trenger en tilgjengelig helsesøster på skolen. De trenger en som kan være en støttende samtalepartner i vanskelige livssituasjoner og veilede dem på spørsmål og problemer knyttet til helse og trivsel, sier Misvær.

Målet er å bidra til at barn og unge lærer seg å mestre livet.

– Helsesøstre kan for eksempel gi opplæring og veiledning om hvordan ta vare på egen fysisk, psykisk og sosial helse gjennom samtalegrupper. Et annet eksempel er oppfølging ved individuelle samtaler med elever som har det vanskelig.

Misvær mener listen over hva helsesøstre kan tilby er lang, og påpeker at et samarbeid med lærere og foreldre er en forutsetning for å oppnå resultater.

– Pedagogisk-psykologisk tjeneste, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og barnevern er også viktige samarbeidspartnere, legger hun til.

– Til tross for at skolehelsetjenesten i Norge har eksistert i hundre år, er den forsket lite på. Helsesøstre har utviklet metoder ved å kombinere teori med praktisk erfaring, men mesteparten er foreløpig lite dokumentert.

– Det er behov for mer forskning på hva helsesøstre gjør og hva som fungerer. Ikke minst må vi spørre barn og unge, for det er de som vet dette best.

– Dessuten ønsker jeg å styrke det tverrfaglige samarbeidet med andre profesjoner, som for eksempel lærere og barnevern, sier Misvær, og oppfordrer til mer kunnskapsutveksling og innsikt i hverandres arbeidsfelt.