Et program om global helse er under planlegging. Foreløpig er det startet tre prosjekter:
Det medisinske fakultet ved NTNU: The dual role of macrophages in mycobacterial and HIV disease: host cell generator of protective mediators with therapeutic potential.
Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo: Turberculosis in the 21st century, an emerging pandemic.
Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen: Searching for Effective HIV-prevention in Sub-Saharan Africa: Focusing on local contexts.
- Norge er en stor bidragsyter innen bistand på helseområdet, og det er viktig at bistanden kvalitetssikres ved at vi støtter oppbyggingen av sterke fagmiljøer. Som et av verdens rikeste land, har Norge et spesielt ansvar, mener professor Gunnar Kvåle ved Universitetet i Bergen, som har ledet planleggingen av et forskningsprogram om global helse.
- HIV, tuberkulose, malaria og andre infeksjonssykdommer rammer først og fremst fattige befolkningsgrupper. Globaliseringen har ført til at disse sykdommene blir hyppigere også i vår del av verden.
Regnestykket over ressurser til medisinsk og helsefaglig forskning viser et svært skjevt bilde: det såkalte 10/90-gapet. Det betyr at verdens ressurser til forskning på dette, er mindre enn ti prosent rettet mot 90 prosent av sykdomsbyrden.
Norge ikke flinkest i klassen
De rike industrilandene forsker stort sett på sykdommer som rammer egen befolkning, for å si det enkelt. Dette gapet rammer utviklingslandenes muligheter til bedre behandling og forebygging av sykdom.
Norge er absolutt ikke blant de flinkeste i klassen. En gjennomgang av offentlige bevilgninger gjennom Forskningsrådet i 1999-2000 viser at bare fem prosent av midlene til medisin og helsefag går til forskning om sykdom og helseproblemer i utviklingsland. Andelen utenfor Forskningsrådet ser ikke ut til å være noe bedre.
- Det er et klart behov for at Norge i større grad ivaretar sitt nasjonale ansvar for å bidra til en bedring av ressursfordeling til forskning som kommer fattige grupper til gode, sier Kvåle.
- Ved siden av vår humanitære forpliktelse, har vi også en egeninteresse i slik forskning. Vi lever i en åpen verden, og bakterier og virus lar seg ikke stoppe av nasjonale grenser.
Villige politikere
En arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Utenriksdepartementet anbefaler å starte et forskningsprogram om global helse fra 2005.
- Det er ikke ønskelig at et rikt land som Norge bare skal bruke om lag fem prosent av sine medisinskfaglige ressurser på dette, når vi har forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse med fagkunnskaper som kunne bidra til å løse mange av de fattiges helseproblemer. Det er ikke holdbart og vi har tenkt å gjøre noe med det, sier ministrene for de tre departementene i en felles kronikk i VG 26. april 2004.
