Fallang er fysioterapeut og høgskolelektor ved Avdeling for helsefag. Hun avla nylig doktorgraden ved Universitetet i Oslo, Rikshospitalet. Avhandlingens tittel er “Developments in infants born preterm. A study of the characteristics of reaching and postural control”.

Dramatisk start på livet

De siste årene har det skjedd en revolusjonerende utvikling innenfor behandling av for tidlig fødte, eller premature, barn. Nå kan man redde nyfødte helt ned i 24. svangerskapsuke, med en vekt på bare rundt 500 gram. Fem-seks prosent av alle barn som fødes i Norge hvert år er premature, det vil si født før 37 svangerskapsuke. Et svangeskap varer normalt i 40 uker.

Det er forsket mye på hva som skjer med disse for tidlig fødte barna. Noen får varige skader, mens andre bare har mindre problemer. Men mange greier seg helt fint uten varige mén, til tross for en dramatisk start på livet.

Bjørg Fallang har sett og målt bevegelsesmønstrene til 52 for tidlig fødte barn, fire og seks måneder etter forventet termin, dvs. korrigert alder. Målingene har hun sammenliknet med en kontrollgruppe bestående av 12 fullbårne, friske barn. Så ble barna fulgt opp med nye målinger og analyser da de var seks år. Barn med alvorlige skader, som cerebral parese, er ikke med i undersøkelsen.

- Så vidt jeg vet er jeg den første i Norge som har gjort en slik studie av premature barn, sier Bjørg Fallang.

Hvordan gripe en leke

Ved hjelp av avanserte sensorer og videofilming har hun studert kvaliteten på bevegelsene barna gjorde da de lå på ryggen og rakte ut hånden for å få tak i en leke.

- Målet var å finne ut om det er en statistisk sammenheng mellom hvordan barna greier å løse dette, og hvordan de er som seksåringer. Jeg fant en slik sammenheng, forteller Fallang.

Studien hennes viser at friske premature er mer avanserte i sine rekkebevegelser når de er fire måneder enn barn født til termin. Årsaken er trolig at de har lengre erfaring utenfor mors liv, og det viser at ikke all utvikling kan forklares med modning av hjernen.

Ved seks måneders alder er det ingen slik forskjell. Samtidig viser resultatene at premature barn med problemer når de skal gripe leken, oftere har det man kaller en moderat nevrologisk dysfunksjon (MND) når de kommer i skolealder.

Målingene viser at friske barn bruker hele kroppen aktivt i anstrengelsene for å få tak i leken. Barna med problemer brukte hånden for å gripe leken, men kroppen virket stivere og mindre deltakende i bevegelsen.

Høyrisiko premature barn ser ut til å utvikle dårlig funksjon på rekkebevegelsen sin ved seks måneders alder. Har barnet problemer både når det er fire og seks måneder gammelt kan det være en markør på at det vil utvikle MND senere.

- Men det er viktig å få fram at vi her snakker om gående, løpende og syngende barn. De er kanskje det vi kaller klossete, de snubler litt oftere enn andre, noen av dem strever med å fortolke inntrykk fra kroppen sin og de har noen ganger trøbbel med å memorere hvordan ting skal gjøres.

- Men mange barn klarer å håndtere dette uansett - de finner andre ting de kan mestre, presiserer Fallang.

Viktig med variasjon

Fallangs funn vil være viktige både for foreldre og de som følger opp barna senere. Men hvordan ser hun for seg at resultatene fra studiene kan bidra til å iverksette tiltak som kan hjelpe barna?

- Det står igjen et arbeid i forhold til å gjøre mine resultater klinisk anvendbare og det må man jobbe videre med. Man må se på hva man kan gripe fatt i, for eksempel hastighet i bevegelsene, flyten i dem, om dette kan observeres i klinikken.

- Samtidig er det viktig å være seg bevisst at det er svært stor plastisitet og muligheter for endring i barns utvikling. Et problem tidlig i livet trenger ikke å følge individet senere, det er ikke en-til-en-samsvar her.

- Et barns utvikling går i bølgedaler, den er ikke lineær. Jeg så i min studie at noen hadde problemer da de var fire måneder, men ikke da de var seks måneder, sier Fallang.

- Men hvis man har mistanke om problemer, eller MND. Hva gjør man?

- Vi kan gi dem varierte bevegelsesmuligheter helt tidlig, gi dem muligheter til å få mer variasjon. Da tenker jeg på barn i spedbarnsalder. Samtidig er det viktig å være seg bevisst hvilke barn som skal ha behandling.

- Man må også ha tro på barns iboende muligheter til utvikling og læring. Prøving, feiling og utforsking er viktig, påpeker Fallang.

Normalt med bølgedaler

Ferske foreldre er alltid opptatt av om barnet deres utvikler seg normalt. De som opplever at barnet blir født for tidlig er ekstra sårbare.

- Det et er viktig å observere eventuelle avvik om de varer eller endrer seg over tid. Som sagt er det det normale at utviklingen går i bølgedaler. Det siste jeg vil er å skape bekymrede foreldre, understreker Fallang, som samtidig forteller at de foreldrene hun har møtt er optimistiske på vegne av barna sine.

- De har fått barn som har overlevd en svært dramatisk situasjon. Dermed føler de at det går veldig bra med dem. De strever kanskje litt mer enn andre, men det klarer både barn og voksne å håndtere.

- Hvordan fant du fram til disse familiene?

- De ble spurt allerede på prematuravdelingen om de kunne tenke seg å delta. Jeg er imponert over at de har stilt opp på alle undersøkelsene. Samtidig sier foreldrene at de har lært mye om sitt eget barn, og mange opplever dette som noe positivt.

- Det var selvsagt en utfordring da barna ble seks år, da måtte de selv få bestemme om de ønsket å være med. Noen undersøkelser syntes de var kjedelige, andre ting så morsomme at de ikke ville dra hjem igjen, smiler Fallang.

Og barna greide å overraske foreldrene sine.

- Mange så med store øyne på alt det barna klarte, de oppdaget virkelig nye ferdigheter hos dem. Om ikke alt er på topp finner du alltid ressurser hos barna, og det er morsomt å være med og finne dem.