Det viser resultater fra en studie blant barn med lav fødselsvekt ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Universitetet i Tromsø (UiT).

I studien ble om lag 140 for tidlig fødte barn med en fødselsvekt på under to kilo og deres foreldre inviterte til å delta. Disse ble så delt i to grupper.

I den første gruppen gjennomgikk foreldrene et opplæringsprogram mens den andre gruppen ikke fikk slik opplæring.

I tillegg fungerte også 70 barn med normal fødselsvekt og deres foreldre som kontrollgruppe.

Tolker kroppsspråket

Opplæringsprogrammet gikk ut på å lære å tolke babyens signaler og egenskaper, samt hvordan man bør forholde seg til disse.

Kroppsspråket til for tidlig fødte barn er nemlig ofte vanskeligere å tolke enn hos fullbårne barn.

- De kan bli bleke, blå om munnen og virke uinteresserte og det er lett å tolke feil hvis man ikke vet hva disse signalene betyr, sier professor og overlege ved barneavdelinga ved UNN, Lauritz Brederup Dahl.

- Men hvis mor forstår barnet og barnet er i form og responderer, så blir også mor mer fornøyd. Det blir et samspill som er veldig fruktbart, forteller Dahl.

Før foreldrene reiste hjem fra UNN fikk de opplæring i dette én time hver dag i ei uke.

- Vi hadde også samtaler med dem hvor de fikk fortelle om sine tanker rundt dette å få et prematurt barn, sier Dahl.

Hjemmebesøk

Foreldrene fikk også fire hjemmebesøk av spesialsykepleier. Deretter ble barna vurdert medisinsk ved tre og seks måneders alder, samt ved ett år og to år. Foreldrene svarte på spørreskjema.

- Vi fant ut at de foreldrene som hadde fått opplæring rapporterte om mindre stress enn den gruppen av foreldre som ikke hadde fått slik opplæring.

- Stressnivået til de som fikk opplæring var på samme nivå som foreldrene til de normalvektige barna. Det ser vi på som positivt, sier Brederup Dahl.

Opplæringsprogrammet tilbys nå ved UNN til alle foreldre som får for tidlig fødte barn.

Mindre atferdsproblemer

Fra andre forskningsstudier vet man at barn som er for tidlig født og har lav fødselsvekt, har økt risiko for senskader som blant annet atferdsvansker, lærevansker og intellektuelle forsinkelser.

Så langt har studien i Tromsø vist at det er holdepunkter for noe mindre atferdsproblemer ved toårsalder hos barn av foreldre som fikk opplæring. Men forskjellene er likevel ikke store.

Stipendiat i forskningsprosjektet, Kåre S. Olafsen, fant imidlertid et atskillig bedre samspill mellom barn og mor ved ettårsalder der hvor foreldrene hadde fått opplæring.

Dette tyder på at den type opplæring man ga foreldrene smitter over på barnet på en positiv måte, noe som igjen kan føre til en positiv effekt på barnets videre utvikling.

Positive ungdommer

I et doktorgradsarbeid skrevet av seksjonsoverlege Per Ivar Kaaresen ved Nyfødt intensiv ved UNN, er ungdommer i alderen 13-18 år som hadde en fødselsvekt på under 1,5 kilo undersøkt.

I et spørreskjema rapporterte foreldrene at ungdommene hadde betydelig mer atferdsproblemer og dårligere skoleferdigheter enn det foreldre til ungdommer født til normal tid hadde.

Ungdommene selv svarte også på et spørreskjema og de rapporterte imidlertid om mindre problemer enn andre jevngamle.

Årsaken til denne forskjellen vet man ikke.

Det har også blitt undersøkt om infeksjoner i morkaka, som ofte er en årsak til for tidlig fødsel, kan påvirke senere utvikling og atferdsproblemer hos premature barn. En slik sammenheng er ikke funnet.