Eiliv Mørk i Statistisk sentralbyrå har kartlagt husholdningene i Longyearbyens forbruk, og konkluderer med at menneskene på Svalbard ikke lenger er mer nøysomme enn resten av Norges befolkning.

Mens gjennomsnittshusholdningen i Longyearbyen bruker 426 300 kroner totalt på ett år, bruker gjennomsnittshusholdningen på fastlandet 367 100 kroner.

- Fra å bruke mindre enn den norske gjennomsnittshusholdningen, bruker gjennomsnittsfamilien på Svalbard nå altså mer, forklarer Mørk.

Bruker mindre på å bo

Han har også funnet ut at husholdningene på Svalbard bruker pengene sine litt annerledes enn husholdningene på fastlandet.

For husholdninger på fastlandet utgjør boligkostnader den største delen av totalforbruket.

Gjennomsnittshusholdningen på fastlandet bruker nærmere 30 prosent av totalforbruket sitt på bolig, lys og brensel, mens tilsvarende tall for husholdningene i Longyearbyen er nærmere 15 prosent.

Innbyggerne i Longyearbyen bruker på sin side mest på reiser og transport, kultur og friluftsliv.

- Det koster en del å dra til fastlandet. Når rutetilbudet er blitt bedre er det lettere å dra oftere, forklarer Mørk.

Mer på kultur og fritid

Forbruksundersøkelsen viser også at husholdningene i Longyearbyen bruker mer enn landsgjennomsnittet på kultur og fritid.

På fastlandet bruker en husholdning i gjennomsnitt 43 000 kroner eller 12 prosent på dette.

Gjennomsnittshusholdningen i Longyearbyen bruker drøye 80 000 kroner eller 19 prosent.

- Dette tyder på at folk i Longyearbyen har et mer aktivt uteliv enn de som bor på fastlandet og at fritidsaktivitetene på Svalbard er av typen som koster mer, forklarer Mørk.

Han påpeker også at gjennomsnittshusholdning på Svalbard legger igjen 6 prosent av totalforbruket på restauranter og hoteller, mens tilsvarende tall for husholdninger på fastlandet er 3 prosent.

- Staten legger til rette for at familier skal kunne bo på Svalbard, men fremdeles er det en stor andel personer som bare alene. De som bor alene, går oftere ut enn de som bor sammen med familie, i følge Mørk.

Egne betingelser for forbruk

Samfunnet på Svalbard har gjennomgått betydelige endringer de siste 15-20 årene. Tilbudet av varer og tjenester har økt, forbedret reiseforbindelse til fastlandet har økt turistnæringen, og flere forskningsinstitusjoner er blitt etablert.

Samtidig har Svalbard fått et boligmarked med mulighet for privat boligbygging. Også de økonomiske rammebetingelsene er i endring. Husholdningene betaler selv for strøm, vann, renovasjon og vei, men de fortsatt har lav inntekstsskatt og fritak for enkelte avgifter.

Alt dette kan være med å forklare hvorfor gjennomsnittsforbruket på Svalbard har økt, fra å ligge noe under gjennomsnittet i resten av landet til å ligge 16 prosent over.

- I tillegg er både sysselsettingsraten og utdanningsnivået i Longyearbyen høyt sammenliknet med fastlandet. Høy sysselsetting og generelt høyere utdanningsnivå gir samlet sett et høyere inntekstnivå, noe som igjen er en god betingelse for høyere forbruk, avslutter Mørk.

Lenke:

Samfunnsspeilet: Godt klima for forbruk i Longyearbyen