Historisk høyt gjeldsnivå

Gjeld som andel av husholdningens inntekt ligger på et historisk høyt nivå, og klart høyere enn siste halvdel av 1980-tallet. Rentebelastningen er imidlertid fortsatt lavere enn på slutten av 1980-tallet.

Published
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Husholdningenes gjeldsvekst har vært sterk siden slutten av 1990-tallet.

Veksten i gjeldsbelastningen, det vil si gjeld som andel av disponibel inntekt, ser imidlertid ut til å ha stabilisert seg i løpet av 2008.

Det viser “Økonomisk utsyn over året 2008”, i SSB-tidsskriftet Økonomiske analyser.

- Grunnen er trolig høyere styringsrente og uro i finansmarkedet, sier SSB-forsker Elin Halvorsen.

I løpet av 2007 og 2008 satte Norges Bank gradvis opp styringsrenten fra 3,5 til et toppnivå på 5,75 prosent i juni 2008. Styringsrenten holdt seg uendret fram til oktober samme år.

Redusert likviditet mellom bankene bidro likevel til at pengemarkedsrenta økte i samme periode. Etter to rentenedganger på til sammen 1 prosent i oktober, ble styringsrenta satt ned med hele 1,75 prosent i midten av desember.

Høy rente reduserer gjeldsgraden

Høy rente for året sett under ett reduserer normalt gjeldsgraden, fordi det blir mer attraktivt å betale ned på lån.

- Et svakt boligmarked og strengere kredittvurdering i bankene reduserte dessuten både tilbudet av og etterspørselen etter nye boliglån.

- Fallende aksjekurser og generell økonomisk usikkerhet kan ha bidratt til en overgang mot sikrere sparingsalternativer, og økt nedbetaling av lån i husholdningene, opplyser forskerrekrutt Trine Engh Vattø.

Høyere gjeldsbelastning enn i 80-årene

Gjeld som andel av inntekt ligger likevel fortsatt på et historisk høyt nivå med gjennomsnittlig gjeld tilsvarende to ganger disponibel inntekt. Dette er klart høyere enn siste halvdel av 1980-tallet, som var forrige periode med sterk gjeldsvekst.

- Den høye renta kombinert med høy gjeld har gitt et økende antall som får problemer med å betjene gjelda. Dette er spesielt problematisk når boligprisene synker. Enkelte kan oppleve å sitte igjen med et lån som er større enn verdien på boligen, forteller Elin Halvorsen.

Om lag hver tiende husholdning hadde i 2006 en gjeld på minst to millioner kroner, og tre prosent, eller vel 60 000 husholdninger, hadde mer enn tre millioner kroner i gjeld.

Det er en overvekt av par med barn, og unge par uten barn blant de med mest gjeld. Den sistnevnte gruppen har samtidig høyest belåningsgrad og lavest likvid formue.

Rentebelastningen har økt

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Som følge av høye renter, har husholdningenes rentebelastning økt de siste årene. Med rentebelastning menes her renteutgifter som andel av disponibel inntekt.

Den gjennomsnittlige rentebelastningen kom opp i rundt 13 prosent i 2008, etter å ha steget raskt fra 5,9 prosent tre år tidligere.

- Rentebelastningen er likevel fortsatt lavere enn på slutten av 1980-tallet, da den lå på rundt 20 prosent. Det er imidlertid store forskjeller mellom husholdningene, og andelen med rentebelastning på over 30 prosent er økende, utdyper Vættø.

Forventninger framover

Uroen i finansmarkedene ventes å gi større negative utslag utover 2009, ifølge SSB-forskerne:

Økt ledighet, lavere lønnsvekst og reduserte kapitalinntekter vil i seg selv øke gjeldsbelastningen i prosent av inntekt, selv når gjelden holdes uendret. Men dårligere utsikter i økonomien generelt vil trolig øke sparing og redusere nye låneopptak i norske husholdninger.

Dersom prisfallet i boligmarkedet vedvarer vil dessuten behovet for å bygge opp finansielle buffere i husholdningene øke.

Lavere rente vil imidlertid føre til at rentebelastningen reduseres, og forventninger om ytterligere redusert rentenivå kan bidra til å motvirke en rask reduksjon i gjeldsgraden på bekostning av konsumetterspørselen, spår SSB-forskerne.