– Dermed mister de evner de hadde, og hverdagen deres blir veldig annerledes enn jevnaldrende som ofte bruker mobiltelefon og sosiale medier, sier førsteamanuensis Gerd Berget ved OsloMet.

Hun har forsket på om unge utviklingshemmede får dekket informasjonsbehovet sitt.

– Barrieren er ikke alltid de kognitive evnene til brukerne, men mangel på digital kompetanse blant de som skal hjelpe, sier hun.

Kognitive evner er hjernens evne til å utføre forskjellige oppgaver.

Mister ferdigheter

I den nye studien har Gerd Berget intervjuet 25 personer som jobbet på dagsenter, i vernede bedrifter, bofellesskap eller på videregående skoler med tilrettelagt opplæring. Deltakerne er vernepleiere, sosionomer, lærere, sykepleiere og sosialarbeidere.

Berget mener det er en utfordring at den nye generasjonen unge voksne med utviklingshemming ofte har høyere digital kompetanse enn personalet.

– Dette er en ny ung generasjon med utviklingshemmede som lærer om hvordan de kan bruke teknologi på skolen.

– Derfor er det veldig synd hvis disse ferdighetene ikke blir holdt vedlike og de ikke blir stimulert til å fortsette med det, påpeker Berget.

Går glipp av mye

Flere av deltakerne i studien skjønte ikke hvilket informasjonsbehov ungdommene har. De hadde faktisk ikke tenkt på det før.

De yngre ansatte i støtteapparatet, hadde – ikke overraskende – bedre digitale kunnskaper og kunne hjelpe brukerne.

For eksempel hjalp de til med å kjøpe utstyr, lage kontoer og laste ned apper.

– Dette var viktig for brukerne. Du blir mindre selvstendig hvis du ikke selv kan ordne enkle ting på mobilen, som for eksempel å bestille en bussbillett eller en kinobillett, forklarer Berget.

– Hvis de ikke får den hjelpen de trenger, går de glipp av en stor del av det å være ung i dag og som er en naturlig del av ungdommers liv.

Etterlyser etterutdanning

Forskeren konkluderer med at det er behov for etterutdanning i digital teknologi for ulike yrkesgrupper.

– Heldigvis er dette en utfordring som det burde være lett å gjøre noe med, sier hun.

– Det er ikke mangel på vilje til å hjelpe det står på. Støtteapparatet er positive, men det er en problemstilling de ikke har forholdt seg til eller hatt noe bevissthet rundt. Dermed har det heller ikke blitt en del av rutinene.

Referanse:

Berg Berget: The Information Needs of the End Users Have Never Been Discussed: An Investigation of the User-intermediary Interaction of People with Intellectual Impairments. CHIIR '20: Proceedings of the 2020 Conference on Human Information Interaction and Retrieval, 2020. Doi.org/10.1145/3343413.3377953

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra OsloMet – storbyuniversitetet?

– Det er en myte at noen ikke har hjerne for matematikk

Ti grep for å forebygge demens

– Den norske matpakka skaper forskjeller